Ta trehusbebyggelsen for eksempel på Rodeløkka eller i Damstredet i Oslo, og sammenligne den med drabantbyene i Groruddalen og på Furuset. Hva synes du er vakrest?

Trehus er estetisk vakre og sjarmerende, men du kan ikke bygge en hel by med  énetasjes småhus med hager rundt. Folk er på vei inn i byen i stor skala, og fortetting er et viktig stikkord Oslo og de andre norske byene de neste årene.

Så hva om du kan få det beste av begge verdener?

Forskere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) arbeider med å få tre inn i byen. Brannvern er noe annet i dag da Norges trehusbyer brant på 1600- og 1700-tallet, og det samme er teknologien som brukes for å bygge med tre.

– Det er mulig å bygge både tettere og høyere med tre enn det vi har gjort til nå. Vi må utvikle løsninger som utnytter treets tekniske og arkitektoniske muligheter. Da kan vi få bybebyggelse med et variert og lett uttrykk, sier Marius Nygaard.

Han er professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og leder prosjektet ”Økt bruk av tre i urbane strøk”.

– Vi må få med kvaliteter fra den tette småhusbebyggelsen , men vi kan ikke bare kopiere former fra for eksempel Telthusbakken. Større trebygg har en egen karakter som vil gi nye arkitektoniske uttrykk, sier Nygaard.

Kryssfiner på speed

Nygaard og kolleger fra tre forskningsinstitutter i Ås undersøker hvordan arkitekter, entreprenører og utbyggere kan øke bruken av tre i norske byer – steder der bygningene stort sett består av betong, stål og mur.

For tiden er flere høyhus av tre i ferd med å reise seg rundt om i landet. To studentblokker i Ås, hver på åtte etasjer, bygges nesten utelukkende i tre. Bergen er dessuten i ferd med å få det som blir verdens høyeste trehus: 14 etasjer i et materiale som er et naturlig karbonlager.

Teknologien som gjør det mulig kalles massivtre. Det er en slags enorm versjon av kryssfinér.

Alle treplanker har fibre som går i treets lengderetning. Om du limer sammen treblokker slik at fibrene krysser hverandre, kan du få lange og ekstremt solide trematerialer.

Kunne Vulkans fasade vært mer spennende?

AHO er nabo til de store utbyggingsprosjektene på Vulkan-området. I sommersola teller Nygaard etasjer oppover i teglfasaden som ligger nærmest skolen

– Seks til ni etasjer. Dette kunne vært bygget i tre, og det kunne sett akkurat likt ut, hvis det hadde vært målet, sier Nygaard. 

– Men med tre som byggemateriale hadde arkitektene hatt mulighet til å utforske andre løsninger. Tre er lett å forme og åpner for skreddersøm av bygningsdeler.

Om du skal lage et buet element i betong, må det lages en støpeform til det elementet, forklarer Nygaard. Det gjør at du helst bør bruke den flere ganger, for å få igjen for investeringen. Med tre trengs ikke det – digitalt styrt fresing og laserkutting gjør at individuelt formede deler av bygg kan lages enklere.

Nygaard peker ut noen høye og smale vinduer på nordsiden av bygget. Her spiller valg av fasademateriale en rolle. Det er lett å lage smale åpninger i en teglvegg. Brede vinduer krever derimot forsterkninger, og det koster.

– Slike begrensninger har du ikke i trefasader. Det er også enklere å lage sprang, overheng og buede former i tre . Det vil kunne gi mer variasjon i bybildet, sier han.

Ukjent blir dyrt i byggebransjen

Foreløpig er det få norske bedrifter som lager massivtre. Det har med tilbud og etterspørsel å gjøre – du lager ikke et produkt før noen har lyst på det.

– Tre er ennå ikke så mye brukt i byområder fordi vi ikke har så mye erfaring med høye trebygg. Hva skjer om vi bytter ut en betongvegg med en trevegg – med fukt, temperatur, med bæreevne? Det trenger vi bedre dokumentasjon på, sier forskeren.

– Det er ofte entreprenører og eiendomsutviklere som velger materialer, og hvis de er usikre på tidsbruk og resultat, setter de opp prisene. Dermed brukes ikke tre så mye som det kunne blitt gjort.

Nygaard forteller at svenske og østerrikske produsenter allerede har gjort big business ut av massivtre. De leverer store kvanta til byggeprosjekter i egne land, og dessuten til for eksempel studentboligene på Ås.

Samtidig er norsk celluloseindustri i nedgang, og Norge gror igjen. Vi kan hente ut mer trevirke enn det vi gjør i dag.

– Hvorfor skal ikke norske bedrifter kunne levere norske varer til slike prosjekter i stedet? påpeker Nygaard.

– Kan bygge stygt med tre også

Rett over veien for Vulkan ligger den allerede nevnte veien Telthusbakken, der husene ser ut som ut noe fra en Anne Cath. Vestly-bok. Avstanden til stål og betong er stor fra disse husenes småpanelte vegger i duse farger.

Likevel kan du ikke bare overføre trehusestetikken fra små til store hus.

– Vi må utvikle en ny urban trearkitektur. Du kan bygge stygge blokker i tre også, det er ingen automatikk i at det blir pent bare fordi det er av tre, sier Nygaard.

Skal det bli noe av trehusbyggingen i byene, trengs gode eksempler på hvordan det kan se ut. Både arkitekter, utbyggere og entreprenører lar seg inspirere av hverandre. Når noen finner spennende løsninger kan de spre seg fort. 

Så lenge stål, betong og mur dominerer i byutviklingsområder som Bjørvika er det de materialene som styrer debatten.

– Vi trenger gode arkitektoniske eksempler, der småhuskvaliteter som gode utearealer, terrasser og varmen i trematerialene kombineres med blokkens tetthet. Nye løsninger må prøves i arkitekturprosjekter. Hvis ikke blir de bare liggende på hylla, mener Nygaard.

– Likeverdig materiale i løpet av ti år

Æren av å få åpne arkitektenes øyne er det den nye generasjonen hustegnere som skal få. Forskningsprosjektet har nemlig fått med seg AHOs mastergradsstudenter på laget.

Fra høsten av skal 15 av dem ta kurs i “Funksjonsblandet urban trebebyggelse”, som er knyttet opp til treforskningsprosjektet. Studentene får i oppgave å lage eksempler på hvordan nye trekonstruksjoner kan utnyttes i helhetlige byggløsninger.

Kan for eksempel en fem etasjes blokk lages utelukkende av tre? Vil en kombinasjon av tre og stål være bedre? En del oppgaver vil være helt uten kostnadbegrensninger, og da kan studentene lage løsninger arkitekter i vanlige byggeprosjekter ikke har mulighet til å leke seg med.

– I løpet av ti år tror jeg vi anvender tre som et likeverdig materiale, som et alternativ til stål og betong i hvert fall opp til ni etasjer, spår Nygaard.