Her er verdens mest berømte koder

De er lukket inne bak et slør av meningsløse tegnkombinasjoner. Her er de mest berømte uløste kodene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dorabella-koden er et kryptert brev datert 14. juli 1897, skrevet og kryptert av den engelsk komponisten Sir Edward Elgar til fru Dora Penny. Hun klarte aldri å dekryptere det, og i dag er innholdet fremdeles en gåte. (Foto: Wikipedia)
Dorabella-koden er et kryptert brev datert 14. juli 1897, skrevet og kryptert av den engelsk komponisten Sir Edward Elgar til fru Dora Penny. Hun klarte aldri å dekryptere det, og i dag er innholdet fremdeles en gåte. (Foto: Wikipedia)

Noen av de mest frustrerende vitnesbyrdene fra fortiden er de vi ikke kan tyde.

Nylig ble et hittil ukjent manuskript av Leonardo da Vinci funnet på et offentlig bibliotek i Nantes. Det vil antagelig bli avkodet innen kort tid, men det er andre manuskripter og avbildninger som er så godt beskyttet at ingen har tydet dem.

Blant de uløste kodene er kryptos-skulpturen i CIAs hovedkvarter, D’agapeyeff-koden, Dorabella-koden og disse fem:

1. Phaistosskiven

Phaistos-skiven ble funnet på Kreta, og kan i dag sees på Heraklion-museet. Skiven er ca. 16 cm i diameter, 1,6-2,1 cm tykk, og dateres til ca. 1600 f.Kr. Skiven har en bildeskrift stemplet i en spiral på begge sider. Innskriftens leseretning er omdiskutert, og den er fortsatt ikke tydet. (Foto: Wikimedia Commons)
Phaistos-skiven ble funnet på Kreta, og kan i dag sees på Heraklion-museet. Skiven er ca. 16 cm i diameter, 1,6-2,1 cm tykk, og dateres til ca. 1600 f.Kr. Skiven har en bildeskrift stemplet i en spiral på begge sider. Innskriftens leseretning er omdiskutert, og den er fortsatt ikke tydet. (Foto: Wikimedia Commons)

Phaistosskiven ble funnet på begynnelsen av 1900-tallet på Kreta. Arkeologer mener den er fra rundt år 1600 f.kr. Det er 45 unike symboler på den runde steinen, som opptrer i alt 241 ganger.

Noen av symbolene er lette å identifisere, som for eksempel mann, barn, kvinne og soldat. Likevel aner ingen hva den runde skiven forteller.

Mange amatørarkeologer har gjennom 100 år forsøkt å avkode steinen, og det er nok av teorier. Men den vil trolig aldri bli avkodet uten flere funn med samme tegn.

2. Gralens hvilested

På landstedet Shugborough Hall i Staffordshire står det et monument som mer enn noe annet trollbinder dem som jakter den hellige gralen.

Monumentet ble kjent i boken «Hellig blod, hellig gral» fra 1982. Boken, som i praksis er belegget for Dan Browns «Da Vinci-koden» forteller om maleriet «Et in Acadio Ego» av Nicholas Poussin fra 1637.

Forfatterne mener at kisten, som gjeterne kneler ved, inneholder Jesu legeme, og er malerens måte å fortelle at den hellige gralen er Jesus blodlinje, som har fortsatt opp gjennom årtusenene.

På Shugborough Hall står det et relieff som bygger på bildet. Det er enkelte forskjeller, som graljegere tillegger stor betydning. Under relieffet er bokstavene D O U O S V A V V M inngravert.

Bokstavenes betydning er aldri blitt tydet, men mange mener at de avslører gralens hemmelighet.

Inskripsjonen i Shugborough Hall. (Foto: Wikimedia Commons)
Inskripsjonen i Shugborough Hall. (Foto: Wikimedia Commons)

3. Beale

I 1885 ble det publisert en liten pamflett i Virginia. Pamfletten inneholdt en historie og tre kodede meldinger.

Historien fortalte om en mann ved navn Beale som i 1820 begravet to vognlass skatter et hemmelig sted i Bedford County, Virginia.

Beale skrev tre kodede tekster som avslørte skattens innhold, plassering og eiere og etterlot dem i en kiste hos en lokal kroeier.

Beale dukket aldri opp igjen. Like før sin død ga kroeieren tekstene til en venn, som brukte de neste 20 årene på å dechiffrere dem. Han avkodet den første teksten, som fortalte at skatten hadde en verdi som i våre dager tilsvarer 65 millioner dollar.

Mange gulljegere har gravd etter skatten, men den er aldri dukket opp, og hele historien er muligens diktet opp.

4. Voynich-manuskriptet

Sider fra Voynich manuskriptet. (Foto: Wikimedia Commons)
Sider fra Voynich manuskriptet. (Foto: Wikimedia Commons)

Voynich-manuskript er en av historiens mest gåtefulle bøker.

Den er produsert i det 15. eller 16. århundre og består av 240 rikt illustrerte sider.

Språket og forfatteren er ukjent. Språket har en rekke særlige karakteristika, som ikke minner om noe annet europeisk språk.

I 1912 fikk bokhandleren Vilfrid M. Voynich tak i boken. Den første beretningen om boken stammer fra et brev som alkymisten Georg Baresch sendte til jesuittmunken Athansius Kircher i Roma i 1639.

Kircher var kjent for å ha tydet de egyptiske hieroglyfene, men det har senere vist seg at oversettelsen hans var feil, og han klarte heller ikke å tyde Voynich-manuskriptet.

Ved Baresch’ død overlot han manuskriptet til vennen Jan Marek Marci, som var rektor for universitetet i Praha.

Marci skrev i et brev at han mente at den engelske filosofen Roger Bacon, som levde på 1200-tallet, var forfatteren.

En senere karbon-14-analyse daterer imidlertid boken til mellom 1404 og 1438. På tross av dateringen er det fortsatt debatt om manuskriptet er ekte.

5. Zodiac-brevene

Et utdrag fra den kryptiske beskjeden som Zodiac-morderen sendte til aviser i San Francisco i 1969. (Foto: Wikimedia Commons)
Et utdrag fra den kryptiske beskjeden som Zodiac-morderen sendte til aviser i San Francisco i 1969. (Foto: Wikimedia Commons)

På slutten av 1960-tallet drepte den såkalte Zodiac-morderen minst fem unge mennesker i San Francisco-området.

Flere av andre ofre overlevde, og Zodiac-morderen er mistenkt for flere uoppklarte drap fra perioden.

1. august 1969 sendte han brev til tre aviser i San Francisco.

I brevene tok avsenderen ansvaret for mordene, og hvert brev inneholdt en tredjedel av en kodet tekst.

Avsenderen krevde at de tre avisene publiserte brevene på forsiden. En av avisene trykket brevet sammen med en artikkel hvor politiet uttrykte tvil om at det var morderen som hadde sendt brevene.

En uke etter mottok avisen et nytt brev, med innledningen «Kjære redaktør, dette er Zodiac som snakker.»

Det var første gang morderen navnga seg selv.

Brevet rommet ikke-offentliggjorte detaljer fra flere drap. Dagen etter knakk et ektepar koden, bortsett fra de siste 18 bokstavene.

Brevene avslørte ikke morderens identitet, men forklarte i stedet at han drepte for å samle slaver til «livet etter døden».

I årene som fulgte sendte Zodiac flere hånlige brev til politi og aviser. Det var kodede beskjeder i de fleste.

I et av dem skrev han «Jeg heter …» fulgt av en kode på 13 tegn. De fleste kodene er aldri blitt løst, og Zodiac-morderen er aldri blitt pågrepet.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.

Powered by Labrador CMS