Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Med det nye foreslåtte prefikset vil solens ytelse kunne beskrives som 0,3 hellawatt, istedet for dagens 300 yottawatt. (Illustrasjon: iStockphoto)"
Fakta om det internasjonale målesystemet:
Det mest utbredte målesystemet i verden i dag er Système International d’Unités, eller SI-systemet.
Systemet bygger på det metriske målesystem og er en videreføring av dette.
De grunnleggende enhetene i dette systemet er meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og candela, og alle andre enheter innenfor SI-systemet er avledet fra disse.
30. mars 1791 aksepterte den franske nasjonalforsamlingen et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at en meter skal tilsvare en ti-milliondel lengdegrad.
Det metriske målesystemet ble opprettet etter at Meterkonvensjonen ble underskrevet av 51 land i 1875.
Konvensjonen gir grunnleggende forutsetninger for at målinger skal kunne være ensartet over hele verden.
Norge var det første landet som underskrev konvensjonen.
Definisjonen på hva en meter er har endret seg opp gjennom årene, og siden 1983 har det blitt definert som den strekningen lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.
Ingen av de nye definisjonene har forandret lengden av meteren. Den er bare definert med stadig større nøyaktighet.
Det er Austin Sendek, fysikkstudent ved University of California, som har opprettet facebookgruppen, skriver New Scientist.
Han mener vi trenger et ord for å beskrive tall som er større enn 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Det hittil største tallet med prefiks i International System of Units (SI) er 10 opphøyd i 24, som har fått navnet yotta.
- Viktig for forskere i alle felt
- Å utpeke et prefiks for 10 opphøyd i 27 er svært viktig for forskere i alle felt. Dette tallet er viktig i mange sentrale kalkulasjoner, som for eksempel av solens ytelse, avstand mellom galakser eller antallet atomer i en prøve, skriver han på nettsiden.
For eksempel vil solens ytelse da kunne beskrives som 0,3 hellawatt i stedet for dagens 300 yottawatt.
Han mener prefikset hella vil være en fin måte å gjøre ære på forskning fra nord-California på, hvor slanguttrykket brukes for å beskrive store kvanta.
Ordet er en forkortet versjon av “hell of a lot”, og kan brukes som i ”there are hella stars out tonight”, som kan oversettes med “det er noe inni helvetes mange stjerner ute i kveld.”
- Liten vits i å gjøre forandringer
Sendek har skrevet til Consultative Committee for Units (CCU) - et rådgivningsorgan til International Committee for Weights and Measures, som er de som overser prefiksene i det metriske systemet.
Men ifølge lederen for CCU er det lite sannsynlig at det nye prefikset vil bli tatt i bruk.
- Jeg vil nevne dette på det neste møtet, og jeg er sikker på at forslaget blir mottatt med et smil, men jeg tviler på at det vil komme noe lenger, sier Ian Mills, lederen for CCU, til The Daily Telegraph.
Han legger til at prefiksene yotta og zetta, som ble introdusert i 1991, fremdeles er svært lite brukt, og at det er liten vits i å gjøre forandringer som kan gjøre ting mer komplisert.
Dessuten stammer de aller fleste av dagens metriske prefikser fra greske eller latinske tallord, og det er ingenting som tyder på at komiteen som bestemmer vil endre på dette.
- Likevel har han (Sendek) rett i at vi vil trenge prefikser for å beskrive større utvalg etter hvert som vitenskapen går fremover, avslutter Mills.
- Uinteressant for matematikere
Jan Martin Nordbotten, førsteamanuensis ved Matematisk institutt ved UiB, sier at det ikke akkurat er et skrikende behov for å navngi nye, enorme tall, i alle fall ikke for matematikerne.
Annonse
- Fra matematikernes synspunkt er dette uinteressant, for vi jobber ikke med prefiksene, men med selve tallet, sier han til forskning.no.
Han legger også til at det ser ut som om Sendek, som opprettet facebookgruppen, har rotet litt med måleenhetene sine. Man måler nemlig ikke avstander i universet i meter, men i lysår.
- De virkelig store tallene dukker egentlig mest opp når man har enorme kontraster, som når noe er mye større enn noe annet, men man kan jo selvfølgelig konstruere andre tilfeller hvor et nytt prefiks er nyttig, avslutter han.
