Spiller du Risk? Erobreren vinner mest, og forsvareren forblir en pingle, viser nye statistiske beregninger for hvilken strategi som lønner seg i det militære brettspillet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det betaler seg å være aggressiv, skal vi tro en amerikansk matematiker som har gjort en fersk analyse av klassikeren Risk.
Han har foretatt sannsynlighetsberegninger på spillets slag, hvor deltagerne konkurrerer om verdensherredømme.
Forkaster tidligere utregninger
Riktignok er kanonene erstattet med terninger, men det politiske klimaet rundt brettet blir ikke nødvendigvis mindre anstrengt av den grunn.
Bedre vil det vel heller ikke bli når spillerne får snusen i de nye matematiske beregningene. Konklusjonen fra Jason Osborne fra North Carolina State University forkaster nemlig en tidligere beregning som antydet at oddsene var på forsvarernes side.
Hva de nye kalkuleringene betyr for verdensfreden er uklart, men i brettspillet er det bare en ting som gjelder: Alle menn til kanonene! - eh, jeg mener terningene.
Klassiker
"Ikke slik...."
Det går rykte om at enkelte hengivne spillere er av den oppfatning at Risk handler mindre om krig, og mer om diplomati, politikk og allianser. Det er kanskje bra at vi får rydda opp i disse misforståelsene.
For de uinnvidde: Risk kom til verden i 1959, og har blitt en av brettspillklassikerne - etter hvert har det kommet i flere varianter og med forskjellige verdener å kjempe om; fra den vi kjenner på globusen, til Midgard i Tolkiens Ringenes herre. Det er også mulig å involvere grønne marsboere.
Som mange andre vellykkede spill har det enkle regler, men åpner for mange forskjellige strategier. Når kartet legges på bordet, åpner hver av spillerne med flere armeer, fordelt på 42 territorier på verdenskartet.
Terningangrep
For å ta over verden må du angripe og forsvare - angripe for å skaffe deg nye territorier og forsvare for å holde motstanderne unna. Poenget er å invadere og erobre flest mulig av motspillernes territorier.
Så fyres terningene av for å avgjøre hva som er utfallet av et angrep. Dersom angriperen marsjerer inn med mer enn tre armeer, skal han eller hun kaste tre terninger. Med en eller to armeer får du bare kaste to terninger.
Forsvareren kaster én terning om hun eller han bare har én armé i det invaderte territoriet, ellers to terninger.
Etter at kruttrøyken har lagt seg, blir terningene ordnet slik at angriperens høyeste terningkast står overfor forsvarerens høyeste, og så videre nedover.
Angriperen mister én armé for hvert terningkast som ikke er lavere eller likt det motstående terningkastet hos forsvareren. Forsvareren mister én armé for hvert kast som er lavere enn det motstående fra angriperen.
Når skal jeg angripe?
"...men slik!"
Spørsmålene enhver etablert riskspiller stiller seg er: Når skal jeg angripe? Eller hva er sannsynligheten for at jeg vil slå ut motstanderens styrker og hvor mange armeer må jeg regne med å ofre i prosessen?
Annonse
Ihuga spillere sjekker sine sjanser. Det er nemlig fint mulig å sannsynlighetsberegne utfallet av situasjoner med forskjellige kombinasjoner av størrelsen på de angripende og forsvarende armeene.
En mann som tok Risk på alvor var den tyrkiske matematikeren Baris Tan. Han gjorde disse utregningene for å hjelpe spillerne å formulere tommelfingerregler for hvordan det er smart å bruke sine militære styrker.
Tabbe
Problemet er at Tan satte problemet opp som en såkalt Markovkjede; en serie tall hvor hvert av dem bare avhenger av det foregående. Osborne argumenterer at Tans analyse feilet på et viktig punkt: Han antok at hvert terningkast var uavhengig.
Selv om dette er en generell sannhet for flere terningkast etter hverandre, er det ikke sant for Risk. Årsaken er måten man ordner og sammenstiller angriperens og forsvarerens terninger på.
Når dette er tatt med i regninga, er den tilsynelatende dristige strategien faktisk den beste.
Angripere har bedre sjanser enn antatt
- Sjansene for å vinne et slag er betraktelig bedre for angriperen enn man har tenkt tidligere, sier Osborne til tidsskriftet Nature.
Et eksempel: Tross i at forsvareren har fordelen når terningkastene blir like, er det angriperen som har størst sjanse for å vinne territoriet - selv om antallet armeer er likt på begge sider i utgangspunktet - forutsatt at det er mer enn fire armeer på hver side.
Fremad marsj!
Referanser:
J. A. Osborne; Markov chains for the RISK board game revisited; Mathematics magazine; 76; 129-135; 2003.
Annonse
B. Tan; Markov chains and the RISK board game; Mathematics magazine; 70; 349-357; 1997.
