Matematikkferdighetene til norske niendeklassinger har blitt svakere.

Det viser en ny studie fra forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo. Studien er basert på kartleggingsundersøkelsen TIMSS.

I perioden 2015–2019 fant forskerne at nedgangen tilsvarer en tredjedel av et skoleår.

– Satt på spissen kunne altså elevene gjort noe helt annet enn matematikk i matematikktimene en tredjedel av skoleåret.

Det sier forsker Trude Nilsen ved ILS. Sammen med kollegaene Hege Kaarstein og Anne-Catherine W.G Lehre ville hun finne ut hva som kan være grunnen.

Forskerne vet at undervisningen er blitt bedre i samme periode. Kan endringer i læringsmiljø, motivasjon og elevenes tro på egne ferdigheter forklare nedgangen?

Forverret skolemiljø og mindre motiverte elever

– Vi fant at læringsmiljøet er blitt forverret i perioden vi har studert. Analysene våre viste også at dette har en sammenheng med nedgang i prestasjoner i matematikkfaget, forklarer Nilsen.

Læringsmiljø handler blant annet om at elevene føler tilhørighet til skolen sin og opplever at det er trygt på skolen. Videre at alle følger skolens regler og at det ikke foregår mobbing.

Viktig er også gode relasjoner mellom elever, foreldre, lærere og ledelsen på skolen.

– Elevene forteller om mer mobbing, og lærerne og rektorene forteller om et mer utrygt læringsmiljø på skolen, sier Nilsen.

Hun forteller videre at ingen annen forskning i Norge har funnet at nedgang i læringsmiljø gir nedgang i prestasjoner i matematikk. Derimot vet de fra annen forskning at læringsmiljø har påvirkning på prestasjoner.

Niendeklassinger har mindre tro på egne ferdigheter i matematikk

Motivasjonen til elevene gikk også ned i perioden forskerne studerte.

Motivasjon handler om flere ting, forklarer Nilsen:

Finner eleven glede i å jobbe med matematikkoppgaver? Passer det å være flink i faget inn i elevens fremtidsplaner? Har elevene selvtillit i matematikk?

Resultatene viser at særlig elevenes selvtillit i faget gikk ned i perioden de studerte.

– I våre funn er det bare et mer utrygt læringsmiljø og nedgang i elevenes selvtillit som har sammenheng med nedgangen i matematikkprestasjoner, sier Nilsen.

– Men det forklarer ikke hele nedgangen, sier Hege Kaarstein.

Ting tyder på at det også er andre grunner til elevenes dårligere prestasjoner.

Større samfunnsendringer påvirker elevenes resultater i matematikk og naturfag

– Både matematikk og naturfags-prestasjoner har gått ned. I begge fag finner vi at læringsmiljø og elevers selvtillit kan forklare deler av nedgangen i prestasjoner, sier Trude Nilsen.

– Vi vet også at selv om det er nedgang i resultatene, er undervisningen blitt bedre i perioden vi har studert, sier hun og viser til tidligere analyser av TIMSS-resultater.

Hvilke andre deler av elevenes læringsmiljø kan forklare nedgangen i prestasjoner i matematikk og naturfag? Forskerne peker på noen faktorer:

• Elevene er mer sultne på skolen fordi de dropper frokosten (Aftenposten)
• De sover mindre enn tidligere (NRK)
• Elevene har dårligere forkunnskaper
• Elevene er mindre interessert i undervisningen

– I naturfag ser vi også en nedgang i elevers språkforståelse. Våre analyser viser at dette har sammenheng med nedgangen i naturfagsprestasjoner, sier Anne-Cathrine Lehre.

Nilsen poengterer at til sammen tegner de ulike studiene de har gjort av kunnskaper i matematikk og naturfag, skaper et bilde av at elevsammensetningen har endret seg.

Dette støttes også av Elevundersøkelsen fra 2019, en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen.

– Det er derfor viktig å se det større bildet når vi forsøker å forklare hvorfor elevene gjør det dårligere i matematikk og andre fag, sier Nilsen.

Referanser:

Trude Nilsen mfl.: Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: School factors related to declining performance in mathematics. Large-scale Assess Educ, 2022. Doi.org/10.1186/s40536-022-00134-8

Trude Nilsen og Hege Kaarstein: Med blikket mot naturfag. Bok utgitt på Universitetsforlaget, 2021. Sammendrag.

Anne-Catherine W.G. Lehre og Trude Nilsen: Språk i hjemmet og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. Kapittel i boka «Med blikket mot naturfag», Universitetsforlaget, 2019.

Christian Wendelborg mfl.: Elevundersøkelsen 2019: Analyse av Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser. Rapport fra NTNU, 2020.

Frøydis N. Vik mfl.: Associations between sleep deficit and academic achievement - triangulation across time and subject domains among students and teachers in TIMSS in Norway. BMC Public Health, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kvinner isoleres oftere under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

• 

  Gråspurven er en av menneskets beste venner

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER