Den norske Abelprisen er verdens største matematikkpris og omtales som matematikkens nobelpris. Tirsdag kunne kong Harald dele ut 6 millioner kroner på deling til årets prisvinnere Sir Michael Atiyah og Isadore Singer under et stilfullt arrangement i Universitetets aula.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De to prisvinnerne er fra henholdsvis University of Edinburgh og Massachusetts Institute of Technology. De får prisen for å ha «oppdaget og bevist indeksteoremet som knytter sammen topologi, geometri og analyse, samt deres ekstraordinære rolle i å bygge nye bruer mellom matematikk og teoretisk fysikk», heter det i juryens begrunnelse.
Abelprisen ble opprettet i forbindelse med markeringen 200-årsdagen for matematikeren Niels Henrik Abels fødsel i 2002. Den første prisvinneren var den franske matematikeren Jean-Pierre Serre i juni i fjor. Også da var det kong Harald som sto for prisutdelingen.
Kong Harald og dronning Sonja inviterte prisvinnerne til audiens på Slottet før prisutdelingen i Universitetets aula, der de også var til stede. Tirsdag kveld inviterte Abelkomiteen til stor fest på Akershus slott til ære for prisvinnerne. Også her var kong Harald og dronning Sonja blant de inviterte.
Mange arrangementer
"Michael Francis Atiyah."
I forbindelse med utdelingen av Abelprisen er det en rekke arrangementer i hovedstaden og i Trondheim. Mandag la prisvinnerne ned krans ved Abel-monumentet i Slottsparken og tidligere på dagen fikk de et innblikk i hvordan norske skoler deltar i Abel-arrangementene på ulike måter.
- Abelprisen har også et annet formål enn å belønne og stimulere fremragende forskning i matematikk. Den skal vekke barn og unges interesse for matematikk og beslektede realfag. Matematikk er et sentralt faglig grunnlag både for forståelse og for å kunne bidra i de forskjelligste profesjoner i et moderne teknologisk samfunn. Derfor er det viktig at unge mennesker ønsker å lære seg faget. Av denne grunn er det en glede å ha med oss vinnerne av årets Abel- og KappAbel-konkurransene ved denne seremonien, sa professor Lars Wallø, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, i sin tale under utdelingen.
I forbindelse med årets prisutdeling utlyste Videnskapsakademiet en konkurranse om en Abel-fanfare blant elevene på komponistlinjen ved Norges musikkhøgskole. Konkurransen ble vunnet av Klaus Sandvik og fanfaren ble urfremført av Sidsel Walstad på harpe i Aulaen tirsdag.
Hverdagsmatematikk
"Isadore M. Singer."
Abelprisen har fått sitt navn etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel, et geni som bidro med mange nye ideer og teorier innen matematikken. Han ble bare 26 år gammel, men har satt varige spor etter seg innenfor matematikkens verden og gjorde epokegjørende oppdagelser som andre matematikere har bygd videre på.
Bruken av matematikk finnes over alt, ikke bare i informasjonsrelaterte fag, men også innen biologi, geofysikk og økonomi, så vel som i studier av miljø og sosial atferd.
Matematiske strukturer ligger til grunn enten vi hører på en CD-plate, ser på værmeldingen eller drar kredittkortet. Matematikk er en forutsetning over alt, fra produksjon av medisiner og behandling av sykdommer til utforming av algoritmer og prosedyrer for sikring av moderne datasystemer. Bak all denne bruken ligger dype matematiske innsikter, ofte funnet - i dag, på samme måte som hos Abel - uten først og fremst tanke på praktisk bruk.
