Den første som ivret for å opprette en Abelpris, var matematikeren Sophus Lie, vår andre matematiker av verdensformat.

Sophus Lie døde i 1899, og noe av det siste han brukte sin internasjonale prestisje til, var å samle støtte til etablering av et fond som hvert femte år skulle utdele en Abelpris for et fremragende arbeid innen den rene matematikk.

Inspirert av Nansenfondet

En inspirasjon i Lies arbeid var etter alt å dømme den pågående innsamlingen til Nansenfondet, og ganske sikkert også det faktum at det i Nobels planer om årlige priser, gjort kjent i 1897, manglet en pris i matematikk.

Fra toneangivende matematiske sentra i Europa var støtten til en slik pris overveldende, men kontaktene og løftene om støtte var i for stor grad knyttet til Sophus Lie personlig. Da han døde, ble arbeidet derfor ikke videreført.

Ved hundreårsjubileet for Abels fødsel i 1902 fattet kong Oscar II interesse for ideen om en pris til Abels ære, og Videnskabs-selskabet, det som i dag er Det Norske Videnskaps-Akademi, arbeidet med statutter og reglement for denne prisen helt frem til unionsoppløsningen i juni 1905 satte en stopper for de videre planene.

Første ikke-kongelige på frimerke

På ulike måter ble Abels minne holdt levende. Ved 100-årsmarkeringen av Abels død i 1929 ble han avbildet på norske frimerker - han var den første ikke-kongelige etter Henrik Ibsen som ble æret på denne måten.

I 1948 ble Abel
hedret ved at Norges Bank trykket hans portrett på forsiden av 500-kronerssedlene. Også ved senere seddel- og frimerkeutgivelser er Abel blitt brukt, og bøker er blitt skrevet om hans liv - i det matematiske landskapet har Abel selvsagt hele tiden vært en av de mest lysende skikkelsene.

Da International Mathematical Union med støtte fra UNESCO utpekte år 2000 som et “Verdens Matematikk-år” var Abel Norges fremste logo. Abels internasjonale posisjon, hans liv og faglige innsats lå også til grunn for arbeidet frem mot 200-årsjubileet for Abels fødsel.

Bredere forståelse

Målet for en rekke nasjonale og internasjonale tiltak rettet mot fagmiljø, skole og samfunn var å skape en bredere forståelse for den betydning matematikk og naturfag har i dagens samfunn.

En rekke omstendigheter lå til grunn da arbeidet for en Abelpris ble kronet med hell i forkant av 200-årsjubileet i 2002. Abels liv og innsats var på ulikt vis vekket til live i den alminnelige offentlighet, og det at Norge historisk sett var et matematisk foregangsland samtidig som matematikkfaget hadde ringe kår i skole og utdanning, gjorde inntrykk på de bevilgende myndighetene.

Ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo ble det dannet en arbeidsgruppe - Arbeidsgruppen for Abelprisen - som med støtte fra aktører innen universitets-, nærings- og kulturlivet fikk departement og stortingsrepresentanter i tale.

Internasjonal støtte

Også fra de store internasjonale matematikkorganisasjonene kom det støtteerklæringer. Arbeidsgruppen sendte i mai 2001 forslag om å opprette en Abelpris til statsministeren.

Statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde så i august 2001 at regjeringen ville opprette et Abelfond på 200 millioner kroner. Han la vekt på den brede politiske konsensus forslaget hadde vekket, og håpet at en årlig Abelpris ville styrke og inspirere både undervisningen og den vitenskapelige innsats.