Ytterst få av oss forstår særlig mye av teoriene til Lennart Carleson, matematikeren som fikk årets Abelpris. Likevel har han gjort matte populært i Sverige.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dronning Sonja delte ut Abelprisen på seks millioner kroner til den svenske matematikeren under seremonien i Universitetets aula i Oslo tirsdag.
- Carleson har spilt en viktig rolle når det gjelder å popularisere matematikk i Sverige, og han har alltid vært spesielt interessert i skolematematikken.
- Carleson er en eksepsjonell vitenskapsmann med vide visjoner om matematikk og fagets rolle i verden, sa leder for Abelkomiteen, professor Erling Størmer, i tildelingstalen.
- For sent
Komiteen begrunner sitt valg av vinner blant annet med at Carleson ligger langt foran alle andre. Han konsentrerer seg kun om de vanskeligste og mest dyptgående problemene.
Den norske Abelprisen ble delt ut første gang i 2003.
Matematikeren Niels Henrik Abel døde av tuberkulose i 1829, bare 26 år gammel. Likevel rakk han å sette viktige spor etter seg innen flere matematiske områder.
Det er hans Paris-avhandling om det Abelske addisjonsteorem som er karrierehøydepunktet.
- Hadde Abel levd bare noen få år lenger, ville han ha opplevd ære og berømmelse. Et tilbud om professorat kom for seint til å nå ham i live, sa preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, professor Ole Didrik Lærum, i sin åpningstale i aulaen.
Tøffest
Svensken Lennart Carleson er en svært teoretisk matematiker, riktignok ikke av de mest abstrakte, men han arbeider dreier seg om problemstillinger av hovedsakelig teoretisk interesse.
"Svenske Lennart Carleson er vinner av Abelprisen 2006, pålydende seks millioner kroner. Her det synlige beviset på tildelingen."
- Hovedresultatet om “konvergens nesten overalt for Fourier-rekker av kvadratisk integrerbare funksjoner” har liten praktisk verdi for hver enkelt av oss i vår travle hverdag.
- Det samme kan man si om “eksistensen av en kaotisk attraktor for Hénon-avbildningen”. Bare ordene kan jo skremme vekk selv den tøffeste, forklarer og trøster Abelprisens matematikkformidler, Arne Sletsjøe.
Begge emnene har opprinnelig en mer praktisk betydning enn den siden Carleson har jobbet med. Fourier-analysen er et 200 år gammelt verktøy som er svært viktig i ingeniørkunsten.
Det andre systemet kalles dynamiske systemer, slike systemer er i dag uvurderlige blant annet for værvarsling.
Mye flagg
Det har vært et hektisk program siden den svenske matematikeren ankom Oslo søndag. Feiringen av prisutdelingen har også preget byen, selv paradegaten Karl Johans gate var flaggpyntet.
Mandag delte Carleson ut Holmboeprisen til Norges beste mattelærer, Grete Normann Tofteberg ved Kirkebygden barne- og ungdomsskole i Østfold.
Annonse
Hennes store engasjement for matematikkfaget sikret henne prisen.
Abelprisvinneren la dagen før han selv mottok pris ned krans ved Abelmonumentet i Slottsparken og var æresgjest under middagen hos Det Norske Videnskaps-Akademi.
