I snart tusen år har forelesninger vært den dominerende undervisningsformen i høyere utdanning. Midt i manesjen står foreleseren og går gjennom pensum for studentene som ikke alltid sitter der som tente lys.

Forelesninger er enkelt og behagelig for læreren og kostnadseffektivt for institusjonen. For studentene er det ikke en spesielt effektiv måte å lære på, mener Njål Foldnes, som er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.

– Studentens passive rolle hemmer læring og engasjement, sier han.

Gjennomgang av pensum når du er motivert

Foldnes, som blant annet foreleser i matematikk, har eksperimentert med en alternativ måte å undervise på som kalles «flipped classroom». Det oversettes gjerne med «omvendt undervisning». 

Metoden innebærer at gjennomgangen av nytt materiale foregår med videoer som er skreddersydde til undervisningen. Videoene er tilgjengelige på Youtube. Gjennomgangen av pensum la tidligere beslag på mesteparten av undervisningstiden. Studentene kan med den nye metoden heller studere videoene når de er motiverte og konsentrerte.

Undervisningstiden kan i stedet brukes til å praktisere og reflektere rundt det nye stoffet som blir diskutert i videoene.

Delte klassen i to

Njål Foldnes delte en storklasse tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen besto av 93 studenter som fikk tilgang til videoer og undervisningsøkter tirsdag ettermiddag. Den andre gruppen, kontrollgruppen, besto av 142 studenter som fulgte ordinære forelesninger hver tirsdag formiddag. 

Ingen av de 142 studentene som fikk beskjed om å følge ordinære forelesninger, sa at de hadde lyst til å være med i gruppen som skulle gjennom det nye undervisningsopplegget.

Derimot var det flere av studentene i eksperimentgruppen som ønsket å bytte over til tradisjonelle forelesninger. Skepsisen forsvant etter et par undervisningsøkter med det nye opplegget. Eksperimentet ble derfor ikke forringet av «overløpere».

Foreleseren blir heller veileder

Studentene i eksperimentgruppen ble så delt inn i faste grupper med seks til åtte studenter som arbeidet sammen i undervisningsøktene. Gruppene ble satt sammen av studenter som ikke kjente hverandre fra før og som representerte ulike karakterer, alder og kjønn. 

Gjennom semesteret løste hver gruppe en rekke oppgaver sammen. Studentene ble etter hvert trygge nok til å argumentere for sine synspunkter, til å hjelpe andre og også til å lytte på andres forslag. I undervisningsøkten løste studentene ulike matteoppgaver og engasjerte seg så i sin gruppe. 

– I stedet for å forelese blir min rolle i undervisningen å veilede studentene, oppklare misforståelser og å motivere, sier Foldnes. 

Lærte mer uten forelesninger

Begge gruppene, både de som fulgte ordinære forelesninger og de som deltok i det nye undervisningsopplegget, hadde til sammen 36 undervisningstimer. Foldnes testet matematikkferdighetene til studentene både før og etter undervisningsperioden.

Studentene i eksperimentgruppen oppnådde vesentlig bedre resultater enn studentene som fulgte tradisjonelle forelesninger. Foldnes kontrollerte for forskjeller i studentenes forkunnskaper.

Fire uker senere ble det avholdt eksamen. Læringseffekten var fortsatt til stede.

Nærmere tre av ti studenter (28 prosent) i eksperimentgruppen oppnådde toppkarakter, mens det tilsvarende tallet var 11 prosent for studentene som fulgte forelesninger. 

Økt engasjement

– De positive resultatene skyldes sannsynligvis økt engasjement og mere aktive læringsformer, antar forskeren. 

En annen positiv effekt er at studentene fikk erfaring med lagarbeid.

– De lærte å argumentere for tankene sine, og de lærte å lytte på andre. Det å kunne fungere i en gruppe sammen med andre er utvilsomt en viktig egenskap i videre studier og karriere, sier han. 

Njål Foldnes er opptatt av at studenter lærer mer den tiden de er i undervisning.

– Høyere utdannelse har lenge vært besynderlig upåvirket av nye digitale teknologier slik som video. Det er det på tide å gjøre noe med.

Referanse:

Njål Foldnes: «The flipped classroom and cooperative learning: Evidence from a randomised experiment». Active Learning in Higher Education mars 2016, doi: 10.1177/1469787415616726. Sammendrag.