Abelprisen er blitt en av de absolutt fremste prisene i matematikkens verden, trass i at den ble utdelt for første gang så sent som i 2003, mener matematikerne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Abelprisen
Niels Henrik Abel regnes som Norges mest internasjonalt kjente og anerkjente matematiker.
Døde bare 27 år gammel i 1828 av sykdom han pådro seg mens han jobbet intenst et matematisk verk.
Den norske matematikeren Sophus Lie var den første som ivret for en Abelpris på slutten av 1800-tallet.
Ved hundreårsjubileet for Abels fødsel i 1902 fattet kong Oscar II interesse for ideen om en pris til Abels ære, men unionsoppløsningen i 1905 satt en stopper for videre planer.
I 2001 opprettet regjeringen Abelfond på 200 millioner kroner, og arbeidet for prisen sto ferdig til 200-årsjubileet for Abels fødsel i 2002.
I 2003 ble den første Abelprisen på 6.000.000 norske kroner, gitt til Jean-Pierre Serre fra Collège de France i Paris.
En rekke internasjonale matematikere som forskning.no har snakket med, mener Abelprisen har vokst seg til å bli en av matematikkens hovedutmerkelser i verden.
I dag blir det offentliggjort hvem som får tildelt den norske matematikkprisen i år.
- Jeg anser Abelprisen for å være en av de aller fornemste prisene som kan deles ut til en matematiker, sier den svenske matematikkprofessoren Arne Meurman ved Lund Universitet.
Han får følge blant annet av den newzealandske matematikeren Winston Sweatman, og Abelprisvinner fra 2007, indiske Srinivasa Varadhan.
- Selv om den ennå kanskje kke er fullt så kjent som for eksempel Fieldsmedaljen internasjonalt, er Abelprisen i miljøet ansett som like ærefull som andre, mer kjente priser, sier Varadhan til forskning.no.
I de to årene etter han fikk Abelprisen for sitt arbeid med sannsynlighetsteorier og arbeidet med en hovedteori for store avvik, har han vært hyppig etterspurt som foreleser rundt om i verden.
Pris for et livsverk
Det finnes ingen Nobelpris i matematikk, men den høythengende prisen Fields Medal, som har blitt delt ut hvert fjerde år siden 1936, blir av det internasjonale miljøet nevnt som den aller viktigste og mest etablerte.
Noe som imidlertid skiller Abelprisen fra denne utmerkelsen, er at Fields Medal bare gis til matematikere under 40 år, eller ”unge talenter”, om man vil.
- De fleste Abelprisvinnerne er derimot over 40 – ja faktisk er de fleste over 60. Men så har også omtrent halvparten av Abelprisvinnerne også fått Fieldsmedaljen, sier Kristian Ranestad, som er professor i matematikk ved Universitetet i Oslo.
- Abelprisen har noen av de samme kriteriene som Nobelprisen, den er litt mer i retning av en livsverkpris. Men den blir tildelt for en spesiell bragd, sier han til forskning.no.
“Verdens mest presisjetunge”
En pressemelding fra University of Florida der en av fjorårets Abelprisvinnere, John Griggs Thompson jobber, beskriver Abelprisen som verdens mest prestisjetunge matematikkpris.
- Det er en konkurransefordel for “hjemmeuniversitetet” til matematikeren å kunne vise til at de har en Abelprisvinner blant sine ansatte eller tidligere ansatte, sier Arne Meurman ved Lund Universitet.
Ingen av matematikerne forskning.no har snakket med, vil gjette på hvem som kommer til få årets Abelpris, eller innenfor hvilket felt prisen vil falle.
- Den eneste forventningen jeg har er at den som vinner prisen vil fortjene den fullt ut, sier Srinivasa Varadhan til forskning.no.