Kroppen som vinkelmåler
Elever kan lære om vinkler gjennom klatring. Deres erfaring fra fysisk aktivitet danner grunnlag for nye tilnærminger til matematikkundervisning i skolen.
I en pilotstudie har Anne Birgitte Fyhn ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø analysert hvordan undervisning om vinkelbegrepet kan bygge på elevenes erfaringer fra fysisk aktivitet og bevegelse.
- Jeg viser i avhandlingen hvordan begrepet vinkel kan introduseres ved bruk av elevens kropp under klatring, forklarer den nybakte doktoranden.
Ordet vinkel blir presentert som eksempler på bøyd form.
Naturlig del av kroppen
Både valg av aktivitetssammenheng og valg av tilnærming i undervisningen er viktig når vinkelbegrepet skal introduseres,
- Analyser av hvordan elever anvender tegning og tekst for å beskrive og forklare vinkler når de klatrer, danner grunnlag for mine nye tilnærminger til undervisning om vinkler, legger Fyhn til.
Tar utgangspunkt i noe artig
Klatring er en aktivitet som i seg selv oppleves som spennende og artig. Elevene spør ikke hva klatring kan brukes til, de deltar fordi de har lyst.
- Idéen er å ta utgangspunkt i elevenes samtaler om noe de syns er artig og spennende, i dette tilfellet klatring, sier den spenstige matematikkforskeren.
Deretter er lærerens jobb å guide elevene til å selv bygge opp forståelse av matematikk som et redskap for å forbedre klatreteknikken sin.
Elevenes analytiske tegninger kan danne grunnlag for videre arbeid med geometri.
Uenig med læreplanen
Fyhns analyser viser også at elevene ikke bør introduseres for måling av vinkler før de er i stand til å sortere vinkler etter størrelse.
- Læreplanen Kunnskapsløftet (LK-06) legger imidlertid opp til at elevene skal kunne måle vinkler alt i fjerde klasse, før de har arbeidet skikkelig med vinkelbegrepet, sier en bekymret Fyhn.
Fra klatreveggen til matematikk på DVD
Elevenes matematisering av klatring danner grunnlaget for undervisningen om vinkler, og avhandlingen fokuserer også på hvordan de deltakende lærerne forholder seg til slik aktivitet.
- Lærerne bør ha en viss erfaring med undervisning i praktisk matematikk, før de ser verdien av å la elever matematisere elementer fra aktiviteter de selv syns er spennende, slutter Anne Birgitte Fyhn.
Hun har utarbeidet to DVD-er for lærere til bruk i undervisningen. Her viser hun hvordan fysiske geometri-aktiviteter kan brukes som grunnlag for skriftlige og muntlige matematikkoppgaver.
DVD-ene skisserer også hvordan elever kan matematisere klatring. De kan lære om vinkler på ulike forståelsesnivå ut fra en og samme hendelse i klatreveggen.
Fra sykepleier til formidler av matematikk
Anne Birgitte Fyhns bakgrunn som sykepleier og lærer gjennom mange år er en god ballast for hennes forskning på sammenhenger mellom elevers fritidsaktiviteter og forståelse av matematikk.
Både klatretau og rullebrett (skateboard) og de tilhørende aktivitetene har Fyhn tatt i bruk for å formidle de matematiske grunnbegrepene til skoleelever på en måte de finner spennende.
For tiden har Fyhn permisjon fra Høgskolen i Tromsø og er midlertidig tilsatt som universitetslektor ved Universitetet i Tromsø, der hun underviser i matematikkdidaktikk på lærerutdanningen.