Hvorfor lå romerne når de spiste?

Ubehaget etter et litt for stort måltid kan kanskje lindres ved å ligge. Men bare på den ene sida.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Muligens var det mer enn jåleri som fikk de gamle romerne til å spise i horisontalen, spekulerer forskerne Trygve Hausken og Jørgen Valeur i siste nummer av Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Selve tyngden av måltidet har nemlig noe å si for følelsen av å være stinn og ubehagelig mett.

- Vi tror at trykket mot antrum – den nederste delen av magesekken – betyr mye for følelsen av ubehag etter et måltid, sier Valeur, assistentlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, til forskning.no.

Det viser for eksempel forskning på mennesker med såkalt stressmage.

Utvider antrum

- Normalt vil den øverste delen av magesekken utvide seg mens du spiser, slik at det blir plass til maten. Men hvis du er stresset blir veggene i magen stive, slik at trykket øker i den nedre delen.

Og når antrum blir utspilt, kommer følelsen av ubehag. Dette gjelder antagelig også for friske mager, i de tilfellene hvor eieren har forsynt seg en smule mye av lunsjbuffeten. Og det er her sjeselongen kommer inn.

Trykket mot antrum endrer seg nemlig når vi inntar liggende stilling. Men ikke en hvilken som helst stilling duger.

Venstre side

Legger du deg på høyre side, utvides nederste del av magen, men hviler du på venstre side, avlastes antrum, skriver de to forskerne.

- Det er rimelig å anta at man faktisk kan lindre ubehaget etter et måltid ved å legge seg ned på riktig side. Kanskje var det nettopp dette de gamle romerne gjorde under etegildene sine? spekulerer Valeur.

Han tror også det kan være flere faktorer som gjør at et press i nederste del av magen kan gi problemer.

Smakceller i tarmen

Det kan tenkes at trykket får suppa fra magesekken til å trenge fortere igjennom åpningen til tarmen.

Normalt driver kroppen en nøye regulering av denne prosessen. Den sterke lukkemuskelen nederst i magesekken slipper først bare ut en liten smak. Bokstavelig talt.

Øverst i tarmen sitter nemlig massevis av smaksløker – ikke ulike dem vi har på tunga – som smaker på innholdet fra magesekken. Så vurderer kroppen hvor fort resten skal få piple igjennom.

- Tempoet er veldig avhengig av innholdet, sier Valeur.

- Er det bare vann, kan det gå fort igjennom. Men er det fett, trenger tarmen lang tid på å fordøye det. Da må mageinnholdet slippes sakte inn i tarmen.

Vet ikke sikkert

Dersom et større trykk i antrum får mer magesuppe til å trenge igjennom lukkemuskelen, kan dette kanskje bidra til ubehag etter måltidet, tror Valeur. Og da er det ikke umulig at en hvil på venstre side kan hjelpe også mot dette.

Foreløpig er imidlertid effekten ikke testet i noen særlig grad, innrømmer forskeren. Så dermed er arenaen satt for en smule upretensiøs hjemmeforskning i neste etegilde med venner.

Og skulle Hausken og Valeurs antagelser vise seg å være helt feil, og trykket i magen blir helt uutholdelig, kan man jo denne ene gangen ty til et av de andre triksene til de stilige, gamle romerne:

Spy.

Referanse:

T. Hausken & J. Valeur, Stillingsavhengig dyspepsi, Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 12, 26. juni 2012.
 

Powered by Labrador CMS