Felleskjøpet fortalte tidligere i vår om salgsvekst i kategorien hage og uterom.

- Mye tyder på at mange nordmenn velger å bruke den nye hverdagen til å gå tilbake til røttene og finne frem sin indre bonde, sa Trond Fidje, direktør Detaljhandel Norden.

Kommunikasjonssjef i Felleskjøpet, Hanne Lauritzen, skriver på e-post til forsking.no at de ser en klar tendens til at nordmenn i økende grad er opptatt av å dyrke selv.

- Innen kategorien frø og løk har vi allerede en dobling i salget, samt 50 prosent økning innen jord, gjødsel, bark og annen jordforbedring.

Selskapet opplever også stor etterspørsel etter settepoteter. Her har de en salgsvekst på 80 prosent sammenlignet med fjoråret.

- Flere av våre butikker er allerede utsolgt, og vi jobber med å fremskaffe mer settepoteter for å dekke etterspørselen, forteller Lauritzen.

Tidlig vår, i kombinasjon med oppmerksomhet rundt norsk matproduksjon og selvberging, bidrar nok til at nordmenn i enda større grad enn før ønsker å dyrke sin egen mat i år, tror Lauritzen.

Hjemmedyrking blomstrer i Storbritannia og USA

Det er ikke bare i Norge at flere har begynt å dyrke matplanter selv. Frøsalget i Storbritannia og USA har gått til værs i forbindelse med koronaepidemien, skriver BBC.

- Frø-industrien har ikke sett noe lignende siden Den store depresjonen, sa Jere Gettle, eier av Baker Creek Heirloom Seeds i Missouri til BBC.

Den britiske organisasjonen The Royal Horticultural Society deler kunnskap om hagebruk. De melder om stor økning i besøkende på sine nettsider. For eksempel var det 500 prosent flere som leste om å lage kompost i mars i år sammenlignet med i 2019.

Også Reuters har skrevet om at frøselskaper i USA, Russland og Canada merker stor pågang.

Har sett trenden i flere år

I Norge kommer ikke interessen for å dyrke mat selv helt ut av det blå.

Annechen Bahr Bugge er sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Hun forsker på spisevaner, mat og mathistorie.

Bugge sier at flere har begynt å dyrke sin egen mat de siste årene. Videre ser forskere at norsk mat, lokal mat og norske tradisjonsretter har blitt mer populært.

- Man har de senere årene sett en økende tendens når det gjelder omsetning på hagesentere, vekk fra prydbusker og over på spiselige vekster og urter. Folk dyrker i krukker, verandakasser, i vinduet og i hagen, sier Bugge.

– Jeg tenker at denne trenden bare har fått enda mer oppsving i år.

Bugge viser til en undersøkelse hun gjorde i 2015. Også for fem år siden var det mange som dyrket eller høstet selv.

Hele 51 prosent av nordmenn hadde i løpet av de siste 12 månedene høstet bær, frukt eller grønnsaker fra egen eller andres hage. To av ti spiste mat de hadde høstet eller sanket selv flere ganger i uken.

45 prosent hadde dyrket sine egne urter, enten innendørs eller ute. Litt over halvparten av de spurte hadde fått eller mottatt matgaver de siste 12 månedene, som hjemmelaget syltetøy, viltkjøtt, eller bær.

Bare de rikeste hadde frukttrær før

I år har flere har gravd opp et parti av plenen for å sette poteter. Andre har gått til innkjøp av pallekarmer, eller satt ut potter med tomatplanter og urter på verandaen. Noen har kanskje plantet nye bærbusker og plommetrær.

Men det har ikke alltid vært så vanlig å dyrke egne grønnsaker, bær og frukt her i landet.

– Grønnsakshagene, eller kålhagene er eldre i Norge enn frukthagene. Frukthagene var bare noe de aller rikeste hadde råd til i utgangspunktet, forteller Annechen Bahr Bugge.

Hun har skrevet boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere, som handler om spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.

– Historisk så har ikke frukt og grønnsaker vært noen veldig sentral del av den norske bondekosten. Det var mye korn, poteter, og surmelk. Det ble dyrket frukt i små mengder, og det var ekstremt eksklusivt lenge, sier Bugge.

Lite grønt i kosten

Kjøkkenhagen kan spores tilbake til kål- og nepehager fra middelalderen, skriver Bugge i boken. På 1700- og 1800 tallet var det fortsatt kål og neper det ble dyrket mest av, foruten poteter. Noen dyrket i tillegg løk, erter, kålrabi, timian eller gulrøtter.

Men grønnsaksdyrkingen virker ikke å ha vært særlig utbredt blant bønder flest. Det var mer vanlig på de fornemme gårdene.

Flere kilder beskriver kostholdet i Norge før i tiden som temmelig ensformig.

Det gikk mest i grøt, melkeprodukter, poteter, smør og flatbrød. Det ble spist lite fersk mat, kjøtt og fisk ble ofte saltet og røkt, skriver Bugge. Kjøtt ble gjerne lagret i mange år før det ble spist.

Flere kjøkkenhager under krigen

Også sylting av bær tilhører den mer moderne matkulturen.

– Sukker var dyrt, det var først når sukkeret ble billig og norgesglassene kom at man begynte å drive mer med sylting. Det var på begynnelsen av 1900-tallet at sylting virkelig tok av, sier Bugge.

Det var en oppblomstring av det å dyrke og sanke egen mat under 2. verdenskrig.

– Da ble mange av de importerte varene erstattet med norske. Man brukte bær og det man fant ute i naturen på en annen måte.

Mange huseiere dyrket grønnsaker i hagen eller tok i bruk plenen som beite, skriver Bugge i boka. Flere skaffet seg kaniner og gris, og det ble mer utbredt å plukke bær og sopp. Det ble utgitt flere bøker om hvordan man kunne bruke ville vekster i maten.

Mer opptatt av det lokale og nære

I dag har vi tilgang på alle slags frø, og informasjon om hvordan du kan lykkes med grønnsaksdyrkningen, er bare tastetrykk unna. Alle som ønsker det og har plass, kan skaffe seg frukttrær.

Bugge tror den økte interessen for å dyrke selv i år, handler om at vi har blitt mer opptatt av det lokale og nære. Men også at vi har fått bedre tid denne våren.

– Folk har matlaging som hobby. Nå bruker vi omtrent 12 prosent av det vi tjener på mat, det har i utgangspunktet blitt så billig. Hvis du virkelig skal gi det beste av deg selv til dine gjester og familie, så gir du tid.

– Når du kan komme med en matrett med i ingredienser som du har sådd, høstet og stelt, så handler det om å gi av sin tid. På den ene siden er det håndarbeid, men det er også hjerte og omsorg.

Bugge sier at mange i dag har mentale jobber, der vi jobber med hodet og sitter stille på kontor. På fritiden er det derfor mange som liker å bruke hendene. Det gjenspeiles i at bøker som handler om strikking, håndarbeid og hage, ofte selger godt, sier hun.

Ønsker naturlig mat

Videre handler interessen for å dyrke selv også om at folk ønsker seg «naturlig mat» tror Bugge.

– Da jeg har kartlagt matreklame, så er et av de mest sentrale adjektivene, «naturlig mat». Det brukes som salgsargument overalt.

– Videre er toppen av det forbrukerne prioriterer å ha et råvarebasert kosthold med ferske, friske ingredienser. Det skal være rent og naturlig, med minst mulig tilsetninger og miljøgifter.

I sine forskingsarbeider har Bugge lurt på hva det er som gjør at dette med naturlig mat har blitt så viktig for forbrukerne.

– Jeg tror det ses på som en effektiv løsning på de dilemmaene folk opplever når det gjelder helse, miljø og etikk.

– Forbrukere er bekymret for egen helse, det å få i seg reststoffer av medisiner eller sprøytemidler, hva vi gjør med naturen og dyrevelferd. Hvis maten er naturlig så løses på en måte disse dilemmaene. Maten er ikke usunn og den er ikke feil for naturen, miljøet, dyrene eller de som har produsert den.

Vi er i økende grad opptatt av at matvalgene vi tar ikke skal skal ha negative konsekvenser for oss selv og omgivelsene, sier forskeren.

Referanse:

Annechen Bahr Bugge: «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere - Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid», Cappelen Damm Akademisk, 2019.

Les også

De som brukte hagen, rapporterte om bedre helse

Emil Korsmo gikk til kamp mot ugresset. Men plansjene han laget av de brysomme plantene ble vakre og populære

Nordmenn er blant de ivrigste fruktspiserne i Europa