Tilgang på hage henger sammen med mer velvære og bedre helse, viser en ny, stor studie.
Tilgang på hage henger sammen med mer velvære og bedre helse, viser en ny, stor studie.

De som brukte hagen, rapporterte om bedre helse

Folk som tilbrakte tid i hagen hadde det bedre enn de som ikke hadde tilgang på egen hage, viser engelsk studie. Det er all grunn til å undersøke hagens helsemessige betydning, også i Norge, mener professor.

Publisert

I de siste åra har flere studier antydet at tilgang på natur og parker er viktig for både mental og fysisk helse.

Men få studier har undersøkt betydningen av det grønne stedet som ligger nærmest de fleste av oss:

Den private hagen.

Ser du Norge under ett, har over 80 prosent av husholdningene tilgang på egen hage, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Selv i landets største by har over halvparten av beboerne en hageflekk.

Hva betyr tilgangen til slike private hager for helse og velvære?

Resultatene fra en stor engelsk undersøkelse kan si mer om saken.

Stor engelsk undersøkelse

Siân de Bell fra University of Exeter og kollegaene hennes har analysert data fra over 7800 deltagere i en spørreundersøkelse blant den engelske befolkningen, som har omtrent samme tilgang på hager som oss i Norge.

Deltagerne hadde svart på spørsmål både om helse, velvære, bruk av grønne områder og om de hadde tilgang til hage.

Dermed var det mulig å se om det var en sammenheng mellom hage og helse. Og akkurat det mener forskerne altså at de har funnet.

Mer velvære og aktivitet

Resultatene viste at de som hadde hage, oppga større velvære enn de som ikke hadde det. Og sammenhengen ble enda tydeligere da forskerne så på de som faktisk brukte hagen.

Deltagerne som rapporterte at de drev hagebruk eller benyttet hagen som et avslappingssted, oppga bedre helse, større velvære, mer fysisk aktivitet og flere turer i naturen enn de andre.

- Disse funnene antyder at private hager er en potensiell helseressurs, og kan ikke nødvendigvis erstattes av andre naturlige miljøer, skriver de Bell og co i forskningstidsskriftet Landscape and Urban Planning.

Grønt i fare

Funnene understreker at byplanleggerne bør legge til rette for hager, i tillegg til andre grønne områder, skriver forskerne.

Hagen kan bidra til at både eldre og de som ikke liker annen trening kan oppnå det anbefalte nivået av daglig mosjon, skriver de Bell, som advarer:

I dag er alle urbane naturlige miljøer i fare. Grønne områder må vike for innsparinger og ønsker om maks profitt. Men det kan få betydning for folks helse.

– Interessant og viktig

Professor Marianne Thorsen Gonzalez ved Universitetet i Sørøst Norge har selv studert hvordan terapeutisk bruk av hagearbeid kan bedre depresjon. Hun mener den britiske studien er viktig.

- Studien er interessant og viktig av mange årsaker. Først og fremst er det en studie med mange deltagere, og hvor disse representerer den engelske befolkningen, noe som gjør at funnene sannsynligvis kan generaliseres utover de informantene som har deltatt, skriver Gonzalez i en e-post til forskning.no.

Studien har likevel noen begrensninger.

Må forske mer på mekanismer

- Det er viktig å understreke at denne studien ikke er en studie som sier noe om årsaksforhold, men om sammenhenger, skriver Gonzalez.

Måten studien er gjennomført på, gjør at man ikke sikkert kan si om det faktisk var hagen som gjorde folk friskere.

En slik undersøkelse kan for eksempel ikke utelukke at resultatene skyldes at folk som i utgangspunktet er aktive og friske, oftere bruker hagen.

Ut ifra noen av analysene, mener de Bell og kollegaene likevel at det kan se ut som om hagen virkelig har en positiv helseeffekt i seg selv. De planlegger nå nye studier for å skaffe sikrere svar og mer kunnskap om hvilke virkningsmekanismer som ligger bak en mulig positiv virkning av hagen.

Gonzalez forteller at hennes eget forskningsarbeid, publisert i tidsskriftet Journal of Advanced Nursing, om terapeutisk hagearbeid ved depresjon, ga noen svar på hva som faktisk bidro til bedring. Resultatene antyder at fascinasjon og et avbrekk fra den vanlige hverdagen spilte en viktig rolle.

Økende hageinteresse i Norge

Et annet poeng er så klart at den nye studien er utført i England, der hagebruk er en svært utbredt fritidsaktivitet. Kan den da si noe om hagens betydning her til lands?

– I Norge har kanskje fysisk aktivitet og natur- og friluftsliv i større grad vært knyttet til helse- og velvære enn hageaktiviteter, skriver Gonzalez.

– Imidlertid er hageinteressen i Norge voksende, og sammen med urbanisering, klimaendringer og en aldrende frisk befolkning, kan man også tenke at funnene kan ha overføringsverdi i Norge.

Professoren mener det er all grunn å forske mer på betydningen av private hager og tilgang og bruk av hage også i Norge.

– Bare å sette i gang!

– Vi bør forske på ulike typer hager og tilgang til hager og utemiljøer, og den betydningen det har både i et folkehelseperspektiv og for personer i alle aldre, og med ulike helseutfordringer.

Dette gjelder i særdeleshet forskning som retter seg mot barn og ungdom, og hvordan deltagelse i naturens gang kan være med på å vekke nysgjerrighet, forståelse og klimaansvar, skriver Gonzalez.

– Dessuten er hage universelt, og kan representere fantastiske møteplasser på tvers av kultur, alder og språkbarrierer.

– Det er egentlig bare å sette i gang!

Referanse:

Siân de Bell, m. fl., Spending time in the garden is positively associated with health and wellbeing: Results from a national survey in England, Landscape and Urban Planning, august 2020. Sammendrag.