Det finnes mange varianter av plantedrikke, eller plantemelk som det også kalles, som er industrielt framstilt.(Foto: Garna Zarina/Shutterstock/NTB)
Er plantedrikke ultraprosessert – og dermed usunt?
Plantedrikker, også kalt plantemelk, har blitt ett populært alternativ til kumelk, men innholds- og ernæringsmessig er de langt fra hverandre.
Sara McClymontBangsboRedaksjonsassistent i Videnskab.dk
Publisert
Har du plantemelk i kaffen, eller heller du det over müslien? Det er du ikke alene om. På supermarkedene er det i dag et stort utvalg plantedrikker, laget av blant annet havre, mandler, soya eller ris.
Men er plantedrikker i virkeligheten ett sunt valg? Spørsmålet kommer fra en leser, Freja, som har skrevet til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
– Jeg har hørt at disse plantedrikkene, som jeg opplever at flere og flere erstatter kumelk med, skal være en type ultraprosessert drikkevare. Som jo er noe vi bør innta minst mulig av. Er det riktig at de er ultraprosessert, og hvis ja, er de faktisk usunne å innta? skriver Freja.
Hva er NOVA-klassifiseringssystem for matvarer?
Klassifiseringssystemet NOVA brukes til å dele inn matvarer i fire kategorier som viser i hvor stor grad en matvare er bearbeidet.
Kategori 1: Ubehandlede eller minimalt bearbeidede matvarer
Kategori 2: Bearbeidede kulinariske ingredienser
Kategori 3: Bearbeidede matvarer
Kategori 4: Ultrabearbeidede matvarer
Det finnes ikke et helt klart svar på det, sier Anja Biltoft-Jensen, forsker ved DTU Fødevareinstituttet i Danmark.
Hun har bidratt til de nasjonale undersøkelsene om danskenes kostholdsvaner og fysiske aktivitet og har sett på innholdet i forskjellige typer plantedrikker.
Kun en brøkdel er naturlig
Tar du en titt på baksiden av kartongen, kan du se at de naturlige ingrediensene bare utgjør en liten del av plantedrikkenes innhold. De fleste har en rekke ingredienser som påvirker alt fra smaken til konsistensen og holdbarheten.
– I de fleste tilfeller har produsenten tilsatt forskjellige tilsetningsstoffer som stabilisator og fortykningsmiddel, olje, sukker eller søtstoffer, salt og noen ganger smakstilsetninger som for eksempel vanilje, forklarer Anja Biltoft-Jensen til Videnskab.dk.
– De er produsert slik at de i konsistens skal ligne kumelk. Men innholdsmessig har de ikke de samme næringsstoffene som kumelk.
Men forskeren peker også på en annen faktor som er avgjørende for om en matvare kan ses på som ultraprosessert.
Ifølge Anja Biltoft-Jensen må vi se på hvordan et produkt lages for å finne ut om matvaren er ultraprosessert.
– Når det gjelder disse plantedrikkene, gjennomgår de ulike bearbeidingsprosesser før de ender opp som ferdige produkt. De vil derfor hovedsakelig bli kategorisert som ultraprosesserte, og noen få som prosesserte, forteller hun.
Men det gir ikke mening å rangere alle typer ultraprosessert mat likt når det gjelder helse, mener Anja Biltoft-Jensen.
– Klassifiseringssystemet har egentlig ikke tatt hensyn til de nye plantebaserte produktene vi ser på markedet nå. Det er ikke usunt for kroppen i seg selv å innta plantedrikke, slik det for eksempel er med godteri og brus. Og de stoffene som er tilsatt, er jo godkjent av myndighetene og er altså ikke farlig eller giftige, forklarer hun og påpeker:
– Men det kan bli et helseproblem hvis vi erstatter en stor del av matvarene vi blir anbefalt å spise, som fersk frukt, grønnsaker, belgfrukter og nøtter, med industrifremstilt mat. I motsetning til planteprodukter fremstilt av industrien, er det god dokumentasjon for at inntak av naturlige matvarer forebygger sykdom og fremmer god helse.
Annonse
Kan ikke erstatte kumelk
Ser vi på næringsinnholdet i plantedrikke, er det betydelig lavere enn i kumelken, som de i noen kjøleskap erstatter.
Det viser en undersøkelse fra DTU Fødevareinstituttet, der innholdet av makro- og mikronæringsstoffer i ni forskjellige plantedrikker er analysert.
Undersøkelsen viste at de forskjellige plantedrikkene generelt hadde lavere innhold av vitaminer og mineraler enn kumelk. Med unntak av E-vitamin, som er viktig for immunforsvaret vårt.
Mattilsynet: Begrens inntaket av risdrikke
Risdrikke inneholder høyere nivåer av arsen enn andre plantebaserte drikker, et stoff som finnes overalt i jord og grunnvann. Opptil 80-90 prosent av det arsenet som er målt i risdrikke, har vist seg å være uorganisk. Det betyr at det kan være kreftfremkallende.
Mattilsynet advarer derfor mot at barn drikker risdrikk. Det danske mattilsynet råder voksne til å begrense inntaket, mens barn helt bør unngå det. Dette gjelder ikke andre typer plantebaserte drikker som mandeldrikk, havredrikk og soyadrikk.
– Hvis man velger å erstatte inntaket av meieriprodukter helt med plantebaserte produkter som plantedrikke, bør man sørge for å få vitaminene og mineralene som meieriprodukter inneholder, fra andre steder i kosten. Det gjelder for eksempel kalsium, jod og B12-vitamin, sier Anja Biltoft-Jensen.
Selv har hun ikke vært involvert i den nevnte studien.