Da Kronprins Ludwig og Prinsesse Therese fra Bayern i Sør-Tyskland gikk opp kirkegulvet i oktober 1810, var de neppe klar over at bryllupsfeiringen deres skulle bli startskuddet til en verdenskjent tradisjon.

Bryllupet som varte i fem dager, bød på hesteveddeløp, operasang og øl. Masse øl.

I årene etter vielsen av Ludwig og Therese ble folkefesten gjentatt som en årlig tradisjon. Den tradisjonen vi i dag kjenner som Oktoberfest – verdens største ølfestival med flere millioner gjester. Hvert år holdes den i München.

Her dykker vi ned i festivalens historie med morsomme fakta om ølbrygging, det tradisjonelle antrekket, kjøttrike matretter og innblanding fra en tysk diktator.

Ølet trumfet sporten

Kronprins Ludwig, som senere ble kong Ludwig den første av Bayern var svært interessert i sport.

– Derfor skulle det selvfølgelig være et hesteveddeløp til bryllupet hans, forklarer Jens Erik Mogensen. Han er lektor i tysk språk og kultur ved Københavns Universitet.

Hesteveddeløpet var en fast del av Oktoberfest-feiringen gjennom 1800-tallet. I 1960 ble hestene faset ut.

I stedet skulle festen, ifølge en studie fra 2017, hovedsakelig handle om underholdning, mat og drikke – spesielt øl.

Ølet som er Oktoberfestens hovedingrediens, er sterkt preget av respekt for tradisjoner og historie.

Det serveres nemlig seks offisielle lokale øl. Augustiner, Paulaner, Spaten-Franziskaner, Löwenbräu, Hacker-Pschorr og Hofbräu, ifølge Jens Erik Mogensen. 

– Du kan ikke bestille en Carlsberg eller Tuborg, sier han.

Hvem var Ludwig den 1. av Bayern?

Ludwig 1. av Bayern giftet seg med Therese av Sachsen-Hildburghausen i 1810.

Han ble senere konge av Bayern i 1825 men måtte abdisere i 1848 på grunn av folkets protester mot monarkiet, mangel på demokrati og for mye sensur.

Protestene er kjent som Marsrevolusjonen i tysk historie og fant sted flere steder i landet.

Folk ønsket å samle Tysklands mange småstater til én samlet nasjon under et parlament i Frankfurt.

Parlamentet mislyktes imidlertid før det kom ordentlig i gang. Allerede samme år, i 1948 ble Ludwigs sønn Maximilian konge.

Det smale utvalget er av høy kvalitet. Det er altså fra Bayern, som har en lang og stolt tradisjon for å brygge skummende pilsner og hveteøl.

– Det var gamle munker som bodde i klostre som begynte å brygge øl og eksperimentere med forskjellige smaker, forklarer Søren R. Fauth. Han er lektor i tysk kultur ved Aarhus Universitet.

– Bayern har i senere tid blitt verdenskjent for sitt øl. For eksempel Paulaner, som du kan få som «ein dunkles oder ein helles Weißbier». Altså en mørk eller lys hveteøl, legger han til.

It's complicated: Sløyfen på den bayerske kjolen viser om du er singel

Oktoberfest handler om mer enn bare hveteøl, pilsner og lager. Siden 1800-tallet har det vært fest og flørt i luften.

Tilbake til 1800-tallet var festivalplassen fylt med menn kledd i korte brune lærbukser med seler og fine hatter.

De deltok i kraftprøver som for eksempel, slag med hammer eller kølle. 

Kledd i grønne og røde kjoler som var knyttet sammen i livet med korsett, stod kvinnene og så på.

– Mennene bar «lederhosen», altså skinnbukser og kvinnene hadde en bayersk kjole på som kalles en «dirndl». 

– Fremdeles er det mange festivalgjester som bærer dette i dag, forteller Jens Erik Mogensen.

Dirndl-kjolen hadde også en detalj med en slags kode som de fleste ikke er klar over i dag.

Kjolen hadde nemlig en sløyfe på brystet. Hvor den var plassert markerte om en kvinne var singel eller opptatt, utdyper kulturhistorikeren.

– Hvis kvinnen var i et forhold, plasserte hun sløyfen til høyre. Var hun singel og klar for å møte en ny, ble den satt til venstre. Satte hun den i midten, betydde det at situasjonen var «komplisert», forteller Jens Erik Merogensen.

Snus og pølse

Foruten en helt spesiell kleskode er oktoberfest kjent for sine helt spesifikke regionale retter, blant annet beskrevet i en studie fra 2020.

– Jeg tror det er vanskelig å være vegetarianer eller veganer på Oktoberfest. Det er virkelig mye kjøtt, sier Jens Erik Mogensen.

Du kan for eksempel få «Schnitzel», «Bratwurst» og «Hendl», som betyr en halv grillet kylling. I tillegg byr festivalens mattelt på «Brotzeit», en tallerken med forskjellige oster og pølser og «Auszogne» som er små søte kaker.

– Og så er det tradisjon for å bruke snus eller «Schnupf», som det heter på tysk. Det har visst blitt moderne igjen mange steder, forteller Jens Erik Mogensen.

Hitler kapret festivalen til propaganda

I en spesiell periode av historien var det verken dirndl-kjoler eller bratwurst som fikk oppmerksomheten hvis du var gjest på Oktoberfest.

I stedet kunne du se menn i grønne uniformer som flagget med et solsymbol, som senere skulle markere en veldig mørk tid i verdenshistorien.

I 1936 ble festivalen nemlig brukt som propaganda av Adolf Hitler.

Han ba en rekke av sine nazistiske tilhengere delta på festivalen og flagge med hakekors. I 1938 fikk han til og med omdøpt festivalen til å hete: «Den store tyske folkefesten».

– Det var på en måte absurd fordi Adolf Hitler var kjent for aldri å røre alkohol. Dette var en måte han kunne spre nazistiske budskap til mange tyskere samlet på ett sted, forklarer Jens Erik Mogensen.

Under andre verdenskrig ble Oktoberfest med det nye navnet «Den store tyske folkefesten» avlyst. Heldigvis gjenoppsto festivalen igjen etter krigen – uten nazisme.

– Det ble aldri til den nazistiske festivalen som Hitler hadde håpet på, forteller Jens Erik Mogensen.

I stedet ble Oktoberfest en begivenhet som i dag samler mennesker fra hele verden, hvor alle møtes for å nyte bayersk øl og tradisjoner i 16 dager.

I tillegg til kraftøvelser som hammer og kølleslag byr Oktoberfest på karuseller, parader, tysk folkemusikk, dans og pretzels. 

Du kan selvfølgelig også bestille «ein Maß Bier». (En hel liter øl.)

Referanser:

The different effects of dis-satisfier, satisfier and delighter attributes: Implications for Oktoberfest and beer festivals (2017)

Textural Characteristics of German Foods (2020)

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen, for forskning.no. 

Les den danske orginalartikkelen på Videnskab.dk, her.