Smør er ikke mer skadelig enn planteoljer

Bare et par måneder etter at danske myndigheter offentliggjorde ti nye kostholdsråd, publiserer danske forskere en artikkel om fett som går imot de offisielle rådene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Skjær ned på forbruket av mettet fett og spis i stedet planteoljer og myk margarin, er rådet fra både danske og norske myndigheter.

Men det kan være direkte livsfarlig, skriver danske ernæringsforskere på Københavns Universitets hjemmeside.

– Samlet sett peker den nyeste forskningen på at det å skifte mettet fett med flerumettet fett av n-6-typen kan øke forekomsten av hjerte/kar-sykdommer. Det er også mulig at det kan føre til brystkreft, heter det i artikkelen Alt fedtstoff er ikke lige fedt.

Solsikkeolje, vindruekjerneolje og maisolje er noen av de fettstoffene som inneholder mye omega-6. De fås i flytende form, men tilsettes også noen plantemargariner og smørblandinger.

Mettet fett kan være sunt

Forskerne mener at noen typer mettet fett kan være sunt. Befolkningsstudier viser at «et høyt inntak av meieriprodukter er forbundet med en nedsatt risiko for hjerte/kar-sykdom og type 2-diabetes».

Artikkelens forfattere, Arne Astrup, Steen Stender og Jørn Dyerberg fra KUs Institut for Idræt og Ernæring, baserer konklusjonene på en rekke forskningsresultater som er offentliggjort i det siste tiåret, blant annet en omfattende australsk undersøkelse som tidligere i år ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal.

Der analyserte forskerne data fra et omfattende kontrollert forsøk som ble utført fra 1966 til 1973. I forsøket deltok 458 menn mellom 30 og 59 år, som alle hadde åreforkalking. En gruppe ble bedt om å skifte ut sitt daglige forbruk av mettet fett fra smør med tisleolje og margarin med et høyt innhold av omega-6.

Etter syv år var dødeligheten og forekomsten av hjerte/kar-sykdommer langt høyere i denne gruppen.

Bør fraråde omega-6

Ifølge overlege Steen Stender bør den nye kunnskapen føre til at kostholdsråd blir justert. De bør gjøre det klart at man ikke bør skifte ut mettet fett med planteoljer som har et høyt innhold av omega-6.

– Rådene har bidratt å redusere dødeligheten av hjerte/kar-sykdommer de siste 20 årene. De siste ti årene har det vært nesten en halvering. Hvis man oppdaterer rådene, kan denne utviklingen kanskje fortsette, sier Stender, som har vært med på å skrive artikkelen til KUs hjemmeside.

Medforfatteren hans, professor Arne Astrup, som har sittet i den arbeidsgruppen som har samlet evidensgrunnlaget for de nye kostholdsrådene.

– Det kan ikke skade å påpeke at man bør velge raps- og olivenolje snarere enn de rene omega-6-oljene, skriver Astrup, som er instituttleder på KUs Institut for Idræt og Ernæring, i en e-post.

Bygger på et solid grunnlag

Matvareinstituttets avdeling for Ernæring på Danmark Tekniske Universitet (DTU) har stått i spissen for å samle den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for kostholdsrådene.

Ifølge avdelingssjef Gitte Gross kan det være gode grunner til at den nyeste kunnskapen om fett ikke tatt med. Undersøkelsene var kanskje ikke publisert, eller så var de ikke av tilstrekkelig kvalitet, forklarer hun.

– All relevant forskning er vurdert, sier Gross.

Spiser for mye mettet fett

– Vi vet at folk spiser for mye mettet fett. For å få en bedre fettsammensetning bør man derfor velge myke plantefettstoffer. Kostrådene bør være så enkle som mulig for at folk skal kunne forstå dem og bruke dem i hverdagen, sier Gross

Hun ergrer seg over de motstridende budskapene om kosthold og helse som hele tiden kommer i mediene.

– Det forvirrer folk når ernæringseksperter står fram i pressen med budskap som går mot de offisielle rådene. Da tror folk at rådene ikke er gode, sier hun.

– Enkelte undersøkelser, som den australske, er svært interessante, men det er ikke nok til at man endrer en anbefaling. Det vil alltid skje på et samlet vitenskapelig grunnlag. Rådene svinger ikke avhengig av hvilken debatt som er oppe i mediene, sier hun, og påpåker at undersøkelsen er gjennomført blant menn med åreforkalking og derfor ikke kan overføres direkte til en frisk gjennomsnittsbefolkning.

Referanser:

BMJ 2013; Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: Evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis, doi.org/10.1136

Evidensgrundlag for danske råd om kost og fysisk aktivitet

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS