Tross hurtigmatindustriens eksplosive utvikling, er maten danskene vi kjøper i dag faktisk blitt sunnere. Det viser en ny doktorgradsavhandling fra Københavns Universitet.

Ved hjelp av data fra Danmarks Statistik har Tenna Jensen fra SAXO-instituttet undersøkt danskenes matvareforbruk gjennom de siste 100 årene. Det er den første analysen som strekker seg over så mange år.

– Selv om vi spiser mange flere kilo mat per år, har utviklingen i kosten vår, for de flestes vedkommende forbedret helsen, sier Jensen, som også er ekstern førsteamanuensis på SAXO-instituttet.

Tallene fra studien stemmer overens med tidligere resultater fra SAXO-instituttet, som viser at danskene lever stadig lenger og får livsstilssykdommer senere i livet.

Vi spiser sunnere, men i langt større mengder

Danskene kjøper i dag mer frukt, grønt, kjøtt og fisk, og får i seg flere proteiner og færre karbohydrater. Sukkerforbruket er faktisk lavere nå enn det var før andre verdenskrig, mens oste- og melkeforbruket har holdt seg noenlunde stabilt.

Det har Tenna Jensen funnet ut ved å sammenligne forbruket av forskjellige matvaregrupper i 1909, 1956 og 1999.

Hvis man forutsetter at danskene også har spist det meste av den maten de har kjøpt, kan man konstatere at danskenes spisevaner er blitt sunnere.

Men samtidig kjøper de også langt mer mat enn oldeforeldrene gjorde.

– Etter 1945 har det skjedd en forskyvning i det generelle nivået av proteiner, karbohydrater, rugmel og hvetemel – folk har kjøpt mer og sannsynligvis også spist mer, sier Jensen.

Matvarenes kvalitet har endret seg

Andre endringer er ikke entydig positive, men utviklingen har antagelig likevel vært bra for helsen.

For eksempel er danskenes fettforbruk høyere nå enn det var i 1909 – men det er likevel ikke så høyt som det var i 1956. Samtidig er fettet i matvarene i dag på mange punkter sunnere.

Et eksempel er margarin, som ble svært populært hos arbeiderne i første halvdel av 1900-tallet, da de begynte å få flere penger mellom hendene. Den gang innehold margarin mange transfettsyrer, og utgjorde derfor en langt større risiko for hjertekarsykdommer.

Et annet eksempel er svinekjøtt, som danskene spiser mye mer av i dag enn i 1909. I dag slaktes grisene tidligere, og de blir fôret med soya, noe som blant annet betyr at kjøttet er mer fettfattig.

– Det er ikke alltid bare et spørsmål om mengde, men også om kvalitet. Kvaliteten henger svært ofte sammen med hvilken tidsperiode matvarene er blitt produsert i, sier Jensen.

– Derfor kan man ikke konstatere at vi er blitt mindre sunne bare fordi vi kjøper flere fettholdige matvarer.

Forståelsen av helse endrer seg

Resultatene er imidlertid ikke ensbetydende med at danskene ikke var opptatt av helse for hundre år siden, understreker Jensen. For selv om danskenes matvaner i dag er blitt sunnere, sett med våre moderne briller, var oppfatningen av helse en annen den gang.

– Det er lett å glemme at befolkningen har hatt noen andre ideer om hva som var sunt, sier hun.

– Selv i dag kan vi se store forskjeller på oppfatningen av helse fra københavnere, som er mer opptatt av økologi, til folk som bor på landet. Forståelsen vår av hva som er sunt, flytter seg hele tiden.

Kjøtt uten sykdommer

Dessuten er visse matvarer, som for eksempel svinekjøtt, blitt billigere og mer tilgjengelig i dag – og danskene har fått mer penger mellom hendene, noe som kan være en del av forklaringen på hvorfor de handler mer fornuftig.

– For hundre år siden var det langt fra alle som kunne kjøpe kjøtt uten sykdommer, sier Tenna Jensen.

Jensen mener forskningen kan vise hvilke matvarekombinasjoner som har gjort visse deler av befolkningen mer utsatte for livsstilssykdommer.

Hun har identifisert tydelige forskjeller mellom befolkningsgruppen – for eksempel landarbeiderne som plutselig fikk smaken for margarin. Slike forskjeller har trolig preget utbredelsen av livsstilssykdommer.

Referanse: 

Tenna Jensen, Fødevareforbrug i Danmark i det 20. århundrede : tre perspektiver på fødevareforbrugets langsigtede udviklinger, doktorgradsavhandling, Københavns Universitet, 2011

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.