Når enkelte yoghurtprodukter lover å holde magen sunn, er det fordi de inneholder såkalt gode bakterier, som bidrar til å holde tarmfloraen i balanse.

Probiotika, også kalt melkesyrebakterier, har en positiv fysiologisk effekt fordi de kan utkonkurrere potensielt skadelige bakterier i tarmen.

Etter å ha undersøkt hvordan bakterien Lactobacillus rhamnosus JB-1 påvirker sentralnervesystemet hos mus, lurer en gruppe irske og kanadiske forskere nå på om disse bakteriene også kan virke inn på hvordan vi mennesker har det psykisk.

Ifølge studien deres ga tilførsel av Lactobacillus rhamnosus blant annet et signifikant lavere nivå av stresshormonet kortikosteron hos musene.

Bakterier gitt gjennom buljong

Lactobacillus rhamnosus JB-1 finnes naturlig i tarmsystemet hos mennesker og dyr, og det er tilsatt i noen typer av melkeprodukter, særlig yoghurt.

Nå viser forskernes undersøkelser imidlertid at en økning av mengden av bakterien også kan ha en positiv effekt på hjernens atferd.

Forskerne ga musene buljong tilsatt Lactobacillus rhamnosus JB-1. I etterfølgende tester viste musene signifikant færre tegn på stress, angst og depresjon sammenlignet med mus som fikk vanlig buljong.

Forskerne kunne se at GABA-reseptorene ble mer effektive i hjernene. De spiller en viktig rolle i hjernens bearbeiding av stress.

Tidligere dyreforsøk har vist at svekkede GABA-reseptorer har sammenheng med depresjon.

Banebrytende nytt for forskerne

Det er lenge blitt forsket på sammenhengen mellom tarmsystemet og hjernen, men det er første gang man påviser at en tarmbakterie kan påvirke hjernens atferd.

– At det er sammenheng mellom tarmene og hjernen, er ikke noe nytt. Men at man kan påvirke hjernen ved å tilføre tarmene bestemte bakterier, det er noe nytt og svært interessant, sier Axel Kornerup Hansen.

Han er professor i forsøksdyrvitenskap ved Københavns Universitet, og har også forsket på hvordan tarmfloraen påvirker sykdomsuttrykk i dyremodeller.

Lang vei til antidepressiv yoghurt

Hansen gleder seg over forskernes resultater, men han slår fast at oppdagelsene ikke er en kur for stress og depresjon.

– Vi har ikke løst problemene med stress og depresjon med dette. Det er andre faktorer som spiller inn.

- Tarmflora er én faktor man kan se på, men andre faktorer virker inn når det gjelder stress og depresjoner. Men det kan kanskje bli en del av en behandling, sier han.

Trenger mer forskning

Ifølge professoren mangler det mye forskning på området før en virkelig behandling kan bli en realitet.

– De musene man har undersøkt, er svært ensartede genetisk sett. Det er bra når man skal undersøke slike ting. Men mennesker er svært forskjellige. Kanskje vil det virke for noen, men ikke for andre. Det krever mer forskning, sier Hansen.

– Det kan være svært interessant fremover å se på hva deprimerte mennesker spiser. Det kan være med på å avsløre noen sammenhenger. Sammen med andre behandlingsformer kan det hjelpe pasienter.

Forskergruppen fortsetter undersøkelsene i nærmeste framtid, og de vil undersøke flere tarmbakteriers påvirkning av hjernen.

Referanser

Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve; PNAS; doi: 10.1073/pnas.1102999108

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no