Vi er heldige som lever i et land der alle har tilgang til nok mat og til sunn og variert mat. Likevel merker jeg stort engasjement og flere motforestillinger når jeg uttaler meg om et variert kosthold, med animalske produkter som en viktig del. Hva er årsaken til dette?

Miljø

Det kan være mange årsaker til at man velger kosthold der husdyrprodukter og fisk er utelatt. Kanskje er det ønsket om å bidra til et bedre miljø? De aller fleste er opptatt av at matproduksjonen må foregå på en måte som tar vare på miljøet og som gjør at jordsmonnet kan vare for all framtid. Matproduksjonen må være bærekraftig, og vi ønsker at maten skal være naturlig uten at den er tilsatt fremmede stoffer.

Produksjon av husdyrfôr legger beslag på jordbruksareal som kunne vært brukt til matproduksjon. Det er også vist at kjøtt, og særlig rødt kjøtt, gir en miljøbelastning. Dette skyldes drøvtyggernes utslipp av klimagassen metan, men også at det kreves mye fôr for å produsere et stykke kjøtt. Det faktum at drøvtyggerne har mulighet til å beite og gjøre nytte for seg på områder som er uegnet til matproduksjon er en viktig del av helhetsbildet som ofte blir borte i denne debatten.  

Etikk

Beslutning om å unngå å spise kjøtt kan også være grunnet i et etisk standpunkt om at det er synd på fisk og husdyr som må leve i fjøs og bøte med livet for at vi skal få mat. Disse synspunktene må vi ta alvorlig. All produksjon av husdyr må skje i så gode former som mulig. Som ernæringsforsker er jeg opptatt av at vi i Norge kan produsere kjøtt, melk, egg og fisk som er av optimal kvalitet og under gode forhold for dyret.

I Sveits så vi nylig hvordan husdyrholdet ble hedret; kuene ble feiret og pyntet med blomsterkranser når de kom hjem fra fjellet om høsten, og bøndene i fjellstrøk fikk ekstra bevilgninger for å la dyra beite i ulendt terreng for å utnytte beitemulighetene og holde vegetasjonen nede. Her er lokalproduserte husdyrprodukter populære.

Vi kan også skape slike holdninger til husdyrprodukter. Vi må påse at husdyr og fisk lever under de beste forhold, og fôres slik at de får en sammensetning og et innhold som gir de ønskede næringsstoffene i husdyrproduktet. Slik vil vi kunne informere positivt om matvarene og innholdet i produktene.

Evolusjon

Å anstrenge seg for å bli mett, både ved jakting og ved hardt arbeid ligger i vår natur, og dette har det handlet om gjennom hele den menneskelige evolusjon, med unntak av slik vi har det akkurat nå. Mens vi tidligere i menneskeheten måtte slite for å skaffe oss mat, kan vi nå i den vestlige delen av verden skaffe oss mengder av mat uten store anstrengelser.

Mennesker er omnivore, det vil si at vi er tilpasset et kosthold som består av både planter og dyr. I noen perioder av livet er det tilstrekkelig for oss å spise et plantebasert kosthold, mens i andre perioder er det viktig å få nok av viktige essensielle næringsstoffer som det er lite av i planter. Dette er særlig viktig når man er i rask vekst, er gravid eller ammer og etter en sykdomsperiode. I disse periodene kan et rent plantebasert kosthold gi mangel på blant annet fullverdig protein, jern, jod, sink, vitamin A, B, D og K og flere andre av slike næringsstoffer som er viktige for hurtig cellevekst.

Slike mangler er utbredt i verden. Det er anslått at kanskje så mange som 1/3 av verdens befolkning har mangel på viktige næringsstoffer i kostholdet. Dette fører til nedsatt vekst, mental utvikling og helse, og dårligere motstand mot sykdom.

Vi jobber med å forbedre innholdet av selen og lange omega-3 fettsyrer i husdyrproduktene ved å øke innholdet av organisk selen i kraftfôret, og sørge for å la dyra få mye gras og grovfôr. Et viktig forskningsområde er å se på muligheten for å bytte ut soyaoljen i noen typer kraftfôr med omega-3-rike oljer som for eksempel rapsolje. Nylig har jeg og andre forskere ved NMBU samarbeidet med ernæringsmiljøene i Oslo og Bergen slik at jodinnholdet i melk har blitt mer optimalt for befolkningen.

Næringsstoffer og utvalgte grupper

Å leve på plantekost alene er et alternativ for noen. Det passer godt i perioder av livet, som for eksempel for friske voksne. Men for de som er i rask vekst, er gravid eller ammer, eller etter en sykdomsperiode vil det kreve at man har god matvarekunnskap og tar tilskudd av det som det ellers kan bli mangel på i form av piller eller helsekostpreparater. 

Jeg er særlig bekymret over inntaket når kvinner i fertil alder velger bort animalske produkter. Det er viktig at de som velger å leve på plantekost er klar over at hvis de har et lavt inntak av visse animalske næringsstoffer kan det utgjøre en risiko for barnets utvikling og helse dersom de blir gravide.

Ved NMBU gjennomfører vi kostholdsøvelser blant flere av våre studenter i løpet av studiet, der de registrerer inntaket av mat og drikke i løpet av noen dager. Det er en uttalt tendens at hos kvinnene er inntaket av jern for lavt i forhold til anbefalt inntak, og inntaket av jod er spesielt lavt. Begge disse næringsstoffene får man fra animalske produkter, henholdsvis fisk, melk og kjøtt.