Svenske 15-åringer som spiser mat med folat - for eksempel frukt, grønt og bær, får bedre karakterer. Funnene er uavhengige av sosial bakgrunn, ifølge forskerne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Folat
Et B-vitamin som forekommer i en rekke forskjellige former.
Folatmangel kan ha betydning for dannelsen av røde blodlegemer og for celledelingen.
Det finnes data som tyder på at folat i kostholdet kan ha betydning for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer, men det er ikke bevist at tilskudd med folat hjelper for det samme.
Folat er en samlebetegnelse for folsyre, dennes derivater samt tilsvarende stoffer med flere glutamatgrupper.
SVs kamp for frukt i skolen har nå fått svensk forskning i ryggen.
Det kan nemlig se ut til at det er en sammenheng med høyt inntak av folat, som finnes i blant annet frukt, og karakterer i ungdomsskolen. Det tyder en ny studie på.
Forskerne fant sammenhengen da de sammenlignet karakternivå med mengden folat som 386 15-åringer fikk i seg i kosten.
Folatrik mat er for eksempel dypgrønne grønnsaker, belgfrukter, sitrusfrukter, grove kornvarer og bær.
Tydelig sammenheng
Sammenhengen mellom folatmat og karakterer var fremdeles tydelig etter at forskerne hadde tatt andre faktorer med i regnestykket, som for eksempel elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn, ifølge en pressemelding fra Örebro Universitet.
Professor i biomedisin, Torbjörn Nilsson, som ledet forskningen. Han forklarer at hjernens evne til fornuft, sansning og tenkning utvikler seg gjennom tenårene.
- Men ingen tidligere studie har undersøkt om inntaket av folat påvirker studieevnen hos ungdommer, sier han.
Folatmangel kan ha betydning for dannelsen av røde blodlegemer og for celledelingen, ifølge Store norske leksikon på nett.
Usikre på nøyaktig effekt
Det er imidlertid ikke lett å si hvilke spesifikke evner folaten hjelper mest for, ifølge forskerne.
- Det finnes mange faktorer som virker inn på resultatene i skolen, som for eksempel minne, oppmerksomhet og språklige evner, sier forsker i biomedin, Anita Hurtig-Wennlöf, i pressemeldingen.
(Foto: Colourbox)
- Men det krever en helt annet type studier for å kunne definere akkurat vilke mekanismer det handler om, sier hun.
