Ny studie tyder på at kakao ble dyrket 1500 år tidligere enn forskerne tidligere har trodd. I Mesoamerika har kakao både blitt brukt til drikke og som valuta, forteller dansk forsker. (Foto: iprachenko / Shutterstock / NTB scanpix)
Ny studie tyder på at kakao ble dyrket 1500 år tidligere enn forskerne tidligere har trodd. I Mesoamerika har kakao både blitt brukt til drikke og som valuta, forteller dansk forsker. (Foto: iprachenko / Shutterstock / NTB scanpix)

Sterke beviser for at kakao ble dyrket for nesten 5500 år siden

Hele 1500 år tidligere og et helt annet sted enn forskerne trodde. Det tyder på forbindelser mellom urfolk, forteller dansk forsker.

Published

Arkeologer har lenge ment at kakao først ble dyrket i Mellom-Amerika for om lag 4000 år siden.

Men nå har forskere funnet nye spor av kakao på innsiden av keramikkskåler, flasker og potteskår fra Ecuador i Sør-Amerika som er hele 5450 år gamle.

– Det er veldig spennende at kakao har blitt dyrket så tidlig i Sør-Amerika. Kulturhistorien om kakao stammer nemlig først og fremst fra Mesoamerika, sier Jesper Nielsen, som er førsteamanuensis i indianske språk og kulturer ved Københavns Universitet. Mesoamerika er et område som strekker seg fra det sentrale Mexico til Costa Rica.

Han forteller blant annet at olmekerne, som hadde sin storhetstid 1500 år før vår tidsregning i det som i dag er det sørlige Mexico, brukte kakaobønner som valuta og i krydrede kakaodrikker ved seremonier.

Den røde markeringen på kartet viser hvor forskerne fant de eldgamle kakaorestene på keramikkgjenstander.

Studien er nettopp utgitt i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution.

Her fant forskerne kakaorester

Keramikken med kakaorester er funnet i en tidligere landsby på omkring 20 bygninger omkring et nedsunket torg i midten.

Byens innbyggere har opprinnelig vært en del av Mayo-Chinchipe-kulturen, som det er funnet spor av i Amazonas og det moderne Ecuador.

Landsbyen ligger nær vestkysten i Ecuador, og ifølge Jesper Nielsen er det faktisk et av de områdene som arkeologer mener kan ha vært i forbindelse med mesoamerikanske folk.

– Veldig sikre spor

Forskerne i studien er overbevist om at det nye funnet ikke bare er kakaobønner plukket fra ville planter.

Det er nemlig både kjemiske og genetiske tegn på at planten er dyrket.

I potteskårene finner de nemlig tre ulike ledetråder:

  1. Stivelse fra Theobroma, som er slekten av kakaoplanter, med både ville og dyrkede planter.
  2. Theobromine – et såkalt alkaloid som finnes i den dyrkede utgaven av T. cacao, men ikke i de artene som vokser vilt.
  3. Fragmenter av DNA som er unike for den dyrkede planten T. cacao.

Restene av den brente kakaoen har blitt datert til å være 5450-5300 år gamle ved hjelp av karbon 14-metoden. Denne metoden kan du lese mer om i denne forskning.no-saken om datering.

– Det ser ut til å være veldig sikre spor. Samtidig synes jeg at keramikken er interessant fordi den minner om det vi senere ser i Mesoamerika, sier Nielsen.

Tyder på tidlige forbindelser

Nielsen forteller også at arkeologene alltid har vært veldig interessert i å finne ut om folkeslagene i Sør- og Mellom-Amerika hadde handelsforbindelser. Alternativet er at denne keramikken utviklet seg to ulike steder uavhengig av hverandre.

Keramikkgjenstander funnet i Ecuador. Alle inneholdt spor av kakao, og potteskåret nederst til venstre hav spor som var hele 5300–5450 år gamle. (Foto: Zarrillo et al./Nature Ecology and Evolution.)
Keramikkgjenstander funnet i Ecuador. Alle inneholdt spor av kakao, og potteskåret nederst til venstre hav spor som var hele 5300–5450 år gamle. (Foto: Zarrillo et al./Nature Ecology and Evolution.)

– Dette tyder på en tidlig handelsforbindelse mellom Ecuador og folkeslag i Mesoamerika.

Victor Cova, som er forsker ved St. Andrews Department of Social Anthropology, er enig:

– Arkeologien har de siste 20 år revolusjonert forståelsen av Amazonas før Columbus med funn av dyrkede planter, avansert landbruk, store handelsnettverk og byer. Derfor er det heller ikke så overraskende, selv om det er et viktig funn at kakao ble dyrket først i Amazonas senere brakt til Mesoamerika, der den fikk den rollen vi kjenner i dag, skriver han i en e-post.

De rike drakk kakao

Når forskerne kan finne så gamle spor av den dyrkede utgaven av kakaoslekten, kan man nesten ikke la være å spekulere når den ble dyrket første gang.

Og selv om Jesper Nielsen forteller at det kan ha vært veldig tidlig, tror han mais, bønner og squash kom først.

– Vi vet fra Mesoamerika at mais og bønner ble domestisert først. Det finner vi allerede for mellom år 5000–2000 før vår tidsregning, sier han.

Det skyldes for det første at de kan brødfø folk, mens kakao har vært luksusvare.

– Man har for eksempel brukt kakaobønner som en valuta, og det tyder jo på at de har hatt en viss verdi, sier han.

Drakk kakaoen med chili og honning

Skal man spekulere i hva som har blitt laget i de pottene man nå har funnet, har Nielsen også et forslag.

Ifølge Jesper Nielsen var mayaene i Mesoamerika også glade i kakao, som ble drukket ved større seremonier. Her er det «Krigerens Tempel» ved ruinbyen Chichen Itza i det sørøstlige Mexico. (Foto: Daniel Schwen/Wikimedia Commons)
Ifølge Jesper Nielsen var mayaene i Mesoamerika også glade i kakao, som ble drukket ved større seremonier. Her er det «Krigerens Tempel» ved ruinbyen Chichen Itza i det sørøstlige Mexico. (Foto: Daniel Schwen/Wikimedia Commons)

– Her har man laget en krydret kakaodrikk som nok ikke minner særlig mye om den kakaoen vi drikker i dag. De har for eksempel brukt krydder som chili og honning, sier han.

Nielsen håper dessuten at lignende funn i framtiden kan oppklare hvilke forbindelser kulturene i Mellom- og Sør-Amerika har hatt med hverandre.

Referanse:

S. Zarrillo mfl: «The use and domestication of Theobroma cacao during the Mid-Holocene in the upper Amazon», Nature Ecology and Evolution (2018). DOI: 10.1038/s41559-018-0697-x Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

«Gudenes mat»

Kakao, som vi kaller bønnen her, er faktisk ikke langt fra det navnet mayaindianerne brukte.

Ifølge Jesper Nielsen kalte de kakao for «kakaw».

Det moderne vitenskapelige navnet Theobroma cacao ble innført av den svenske botanikeren Carl Linnaeus. Ordet Theobroma stammer fra de greske ordene «theos» (gud) og «broma» (mat) og betyr «gudenes mat».

Det fine navnet avspeiler at det var noe som ble brukt av de rike ved store fester og seremonier.