Musemodeller avslører kryssallergi

Allergi mot ulike matvarer er alvorlig, og kryssreaksjoner mot andre matvarer kompliserer bildet enda mer. Behandling finnes ikke i dag, men en norsk modell for testing på mus gir håp om vaksine.

Publisert
Mus med allergisk reaksjon: hoven rundt snute og øyne. (Foto: (Foto; Nina E. Vinje))
Mus med allergisk reaksjon: hoven rundt snute og øyne. (Foto: (Foto; Nina E. Vinje))

Bakgrunn:

Cand.med.vet. Nina E. Vinje disputerer 11. mai 2012 for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen Mouse models of legume allergy: Development of two clinical models and studies of cross-allergenicity.

Doktorgradsarbeidet er utført ved Folkehelseinstituttet. Forskere og stipendiater ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole har vært viktige samarbeidspartnere.

Det finnes ingen behandling mot matallergi, så for å holde seg frisk, må man unngå alt inntak av mat som inneholder det man er allergisk mot.

- Allergifremkallende bestanddeler som er skjult i sammensatte matvarer, representerer derfor et spesielt problem for matallergikere, sier Nina E.Vinje.

Hun har tatt doktorgrad på allergiske kryssreaksjoner og har etablert to musemodeller for matallergi mot belgfruktene lupin og bukkhornskløver.

Modellene er brukt til å teste ut om andre belgfrukter som soya, peanøtter, bukkhornskløver og lupin kan gi kryssreaksjoner i mus som allerede er allergiske mot henholdsvis lupin og bukkhornskløver.

I den vestlige verden er matallergi et alvorlig og økende problem med en forekomst på rundt 4-8 prosent hos barn og 1- 4 prosent hos voksne.

Peanøtter, nøtter, soya, melk, fisk, skalldyr, hvete og egg er de vanligste årsakene til matallergi, men over 170 ulike matvarer er satt i sammenheng med allergiske reaksjoner. I tillegg til dette kommer kryssreaksjoner mot andre matvarer.

Avansert statistikk - færre forsøksdyr

- Det er viktig å etablere gode dyremodeller for matallergi, da utviklingen av en allergisk immunrespons forutsetter et komplisert samspill mellom celletyper i flere forskjellige organer.

- Musenes immunsystem er godt beskrevet og relativt likt menneskets, og de er derfor godt egnet for studier av kliniske anafylaktiske reaksjoner som oppstår i forbindelse med matallergi, sier Vinje.

- Studier av disse reaksjonene i musene kan gi oss en bedre forståelse av hvilke mekanismer som ligger bak en allergisk reaksjon hos mennesker, legger hun til.

Vinje har vært opptatt av at bruken av forsøksdyr skal være på et minimumsnivå og har derfor benyttet en avansert statistisk metode i utviklingen av modellene for å få mest mulig informasjon ved bruk av færrest mulig forsøksdyr.

”Nye” belgfrukter kryssreagerer med peanøtter

Lupin og bukkhornskløver er eksempler på såkalte nye og skjulte allergener som er introdusert i Norge i løpet av de siste 10 -15 årene, blant annet i ferdigmat. Lupin ble introdusert som et supplement til hvetemel i ulike bakevarer på grunn av sine gode bakeegenskaper.

Bukkhornskløver brukes blant annet i karri, chutney og krydret te, og er velkjent i asiatiske matretter. Ofte vises det ikke på emballasjen om en matvare inneholder bukkhornskløver, da merkingen bare sier ”krydder”.

Både lupin og bukkhornskløver kan gi alvorlige allergiske kryssreaksjoner hos pasienter med peanøttallergi, i motsetning til andre belgfrukter som soya og erter.

Dette ble oppdaget på grunnlag av meldinger innsendt til Matallergiregisteret, og disse oppdagelsene var med på å bidra til at lupin nå er merkepliktig i EU

Musemodellene som ble utviklet av Vinje, kan blant annet brukes til å teste nye matvarer som skal på markedet for allergiutløsende egenskaper. De vil også kunne brukes til å prøve ut nye behandlingsformer, som for eksempel vaksine mot matallergi.

- Vaksiner må testes ut på dyr før de kan testes på mennesker, både for å se at de virker, og for å sikre seg mot at de kan gi alvorlige bivirkninger, avslutter Vinje.