Motivasjon er viktig for å få til en endring, men noen ganger er det kanskje ikke nok.

Vaner vi har lagt oss til kan komme inn og overstyre de sunne planene.

Kampen er ikke dermed tapt.

Popkorn-eksperimenter viser at vanene også har sine svake punkter.

Denne kunnskapen kan hjelpe oss å bryte de dårlige mønstrene.

Gammelt popkorn

Forskningen viste at folk som hadde for vane å spise popkorn på kino, dyttet dem i seg selv om de smakte dårlig.

Forsøkspersonene, som var på vei inn i en kinosal, fikk enten utdelt en bøtte med nypoppet popkorn, eller en bøtte gamle popkorn som ble poppet en uke tidligere.

Seige, gamle popkorn smaker ikke spesielt godt.

Kinogåerne som ikke spiste popkorn til vanlig i kinosalen, spiste naturlig nok mye mindre av det gamle popkornet enn av det ferske.

De som pleide å spise popkorn under filmen, spiste på den andre siden nesten like mye popkorn enten det var gammelt eller ferskt.

For dem så det altså ikke ut til å spille noen rolle om det smakte vondt eller godt.

Mat knyttes til miljø

- Når vi gjentatte ganger har spist en spesiell type mat i et bestemt miljø, begynner hjernen vår å assosiere maten med det miljøet. Det gjør at vi fortsetter å spise så lenge de miljømessige faktorene er tilstede.

Det sier David Neal, studiens hovedforfatter, i en pressemelding fra University of Suthern California (USC). Neal var professor i psykologi ved universitetet da forskningen foregikk, men leder nå et privat firma for forbrukerforskning.

Han mener studieresultatene kan hjelpe oss å forstå overspising og tilstander som får folk til å spise når de egentlig ikke er sultne, eller ikke syns det smaker.

Spiser du for eksempel alltid snacks når du sitter i sofaen og ser på tv?

Smak blir mindre viktig

- Folk tror spiseadferden i stor grad motiveres av hvordan maten smaker, sier medforfatter Wendy Wood, professor i psykologi og handel ved USC.

- Ingen liker kald, seig, ukegammel popkorn. Men så fort vi har dannet en spisevane, bryr vi oss ikke lenger om maten smaker godt.

- Vi spiser akkurat like mye, enten det er ferskt eller gammelt, sier hun.

Forskerne tok høyde for om forsøkspersonene var sultne eller ikke når de fikk popkornet, og om de likte popkorn eller ikke.

Smaken avgjorde på møterommet

I tillegg gjorde de et nytt forsøk hvor de ga popkorn til en kontrollgruppe som så filmklipp på et møterom, istedenfor i kinosalen.

Et møterom assosieres ikke vanligvis med popkorn, og her spilte det en mye større rolle om snacksen smakte godt eller ikke.

Selv de som hadde for vane å spise popkorn på kino spiste mye mindre av det gamle popkornet enn av det ferske.

Forskerne mener dette illustrerer hvordan miljømessige faktorer kan utløse våre automatiske spisemønstre.

- Resultatene viser hvor viktig miljøet kan være for å utløse usunn adferd. Noen ganger er det ikke nok med viljestyrke og gode intensjoner, og vi må lure hjernene våre ved å kontrollere miljøet isteden, sier Neal.

Byttet hånd

I et siste forsøk i kinosalen testet forskerne en slik forstyrring av automatiske spisevaner.

Forsøkspersonene fikk igjen ferskt eller gammelt popkorn, men denne gangen ble de i tillegg enten bedt om å spise med sin dominante eller ikke-dominante hånd.

Høyrehendte som spiste med venstre, og omvendt, ble plutselig oppmerksomme på hva de puttet i seg.

De spiste mye mindre av det gamle popkornet, selv om de hadde sterke popkornvaner knyttet til kinosalen.

- Det er ikke alltid gjennomførbart å unngå eller endre miljøer hvor overspising foregår. Det er kanskje lettere å aktivt bryte etablerte mønstre gjennom enkle teknikker som å bytte hånden man spiser med, sier Wood.

Referanse:

David T. Neal, Wendy Wood, Mengju Wu og David Kurlander; The Pull of the Past: When Do Habits Persist Despite Conflict With Motives? Personality and Social Psychology Bulletin, 22. august 2011; doi: 10.1177/0146167211419863. Les sammendrag.