Hva gjør det med oss at vi tilbringer mer tid hjemme, og nesten bare med personer i samme husstand?
– De største endringene er færre handleturer, mer hjemmelaget mat og bedre planlegging. Det er først og fremst de over 55 år og menn som ikke har endret vanene sine, sier forsker Antje Goner.
Sammen med andre forskere ved Nofima innen forbrukeradferd og innovasjon har hun undersøkt hvordan nedstengning og restriksjoner påvirker matvaner, handlevaner og holdninger.
Undersøkelsen ble gjennomført seks-syv uker etter nedstengingen. De ønsket å kartlegge endringer som hadde holdt seg en stund. Forskerne ville ha med mer en det som skjedde i de første dagene etter nedstengningen, da nyheter var dominert av hamstring og redsel for at mangel på visse dagligvarer.
Lokal mat har blitt viktigere
Barna deltar mer i matlagingen. Flere prøver ut nye oppskrifter. Familien tilbringer mer tid rundt middagsbordet. Samtidig er det også flere som oppgir at de spiser flere måltider med en skjerm foran seg. Kanskje er det lunsjen som oftere spises foran pc-en?
Flere kjøper fra lokale produsenter og er opptatt av hvor maten kommer fra. Studien viser at den kraftigste holdningsendringen er at langt flere enn tidligere – hele 69 prosent – mener det er viktig å støtte norsk landbruk og matproduksjon, og at selvforsyning er viktig.
Dessuten oppgir en av fire at de kaster mindre mat.
Her er noen av funnene i studien.(Infografikk: Nofima)
Mer snacks og godteri i barnefamiliene
– Nesten halvparten av barnefamiliene, og spesielt de som bor i storbyer spiser nå mer snacks og godteri enn de gjorde før. Kanskje fordi helgefølelsen også inntreffer i hverdagen, sier forsker Valerie Almli.
Hun har forsket på barn og unges matvaner i flere år. Hun merker seg at ungdommen nå spiser flere varme måltider.
Sunnere valg blant de med lav inntekt
Det er også ganske mange som oppgir at de spiser sunnere enn før. 20 prosent melder at de spiser mer frukt, grønnsaker og fiberrike måltider enn tidligere. Økningen er størst blant de med lavere utdanning og inntekt. 14 prosent oppgir at de spiser mer fisk. Her er økningen størst i husstander uten barn.
Totalt sett er det færre som spiser ferdigmat, men også her er det noen grupper som har økt inntaket. Det er unge mellom 16-24 år, husstander med lav inntekt og husstander uten barn.
Vasker maten og kjøper mer emballert mat
Når forskerne spurte folk hvordan handlevanene har endret seg etter koronautbruddet sammenlignet med før, oppgir 75 prosent at de sjeldnere spiser eller drikker ute. 53 prosent svarer at de vil ta færre handleturer til fysiske matbutikker.
– Dette er ikke overraskende når mange restauranter er stengt og man prøver å unngå å møte masse mennesker i butikken, sier Antje Gonera.
Mange oppgir at de kjøper mer emballert mat, særlig frukt og grønnsaker, og vasker oftere mat eller emballasje etter handleturen, spesielt blant de over 55 år.
Annonse
Omtrent en tredjedel handler mat for ha et lager hjemme i disse tider. 23 prosent sier de kjøper mer mat fra lokale produsenter.
Fakta om undersøkelsen
I uke 17 gjennomførte Nofima-forskere i forskningsgruppa for forbrukeradferd og innovasjon en landsrepresentativ online spørreundersøkelse blant 1127 norske forbrukere i aldersgruppen 16 og oppover.
De har målt endringer i handle- og matvaner grunnet smittefare, sosial distansering og/eller karantene knyttet til koronautbruddet i Norge.
Utvalget er trukket fra Responspanelet, som er Respons Analyses webpanel. Responspanelet er primært rekruttert fra andre representative undersøkelser gjennomført på telefon eller SMS.
Hjemmelevering mindre populært enn forventet
Netthandel med dagligvarer fikk mye oppmerksomhet spesielt i starten av nedstengningen. Syv prosent av deltakerne svarte at de oftere handlet dagligvarer på nett enn tidligere. Fem prosent sa de handlet mindre.
Ifølge forskerne skyldes dette at nettlevering av mat ikke er tilgjengelig over hele landet og at noen nettbutikker har hatt kapasitetsutfordringer slik at leveringstiden ble for lang.
I undersøkelsen kom det også kommentarer som: «Vil beholde nærbutikkene, handler ikke på nett lenger.»
– Det er store forskjeller mellom ulike grupper. Det er spesielt blant de i aldersgruppen 25-44 år, blant de med høy inntekt og de som bor i hovedstadsregionen at netthandel av dagligvarer har økt. Kanskje er det også slik at turen til butikken er det eneste sosiale man gjør, og da ønsker man å fortsette med det, forklarer Valérie Almli.
