Kutt ut fett. Dette har lenge vært rådene for ernæring.

Fettet, og da særlig det som er mettet, øker risikoen for hjertesykdom. Dessuten er fett det næringsstoffet som har mest kalorier per gram.

Mange har en annen oppfatning. De mener det er både sunnere og mer effektivt å kutte ut karbohydrater fra kostholdet.

Debatten har rast i flere år.

Men hva spiser de som er mest interessert i mat og ernæring i samfunnet?

Dette har forskere ved Linnéuniversitetet i Sverige lurt på. De har undersøkt kostholdet til studenter som har studert ernæring over en 15 årsperiode.

Sterkest endring rundt 2010

Studentene var godt utdannede personer i 30-årene fra området rundt universitetet i Sør-Sverige. Til sammen deltok 1069 kvinner og 212 menn i studien.

Denne gruppen leder an som «trendsettere» og kan si noe om hva som blir en generell trend i samfunnet, mener forskerne.

I den perioden de har studert, fra 2002 til 2017, ser de at studentene endret kostholdet.

I 2017 spiser de mer fett og mindre karbohydrater enn de gjorde ved inngangen av 2000-tallet.

Ikke helt i tråd med ernæringsrådene

I 2002 utgjorde fettet 27 prosent av det studentene spiste og drakk. I 2017 hadde andelen økt til 38 prosent.

I samme periode sank andelen karbohydrater de inntok fra 55 til 41 prosent. Mat som brød, ris, pasta og potet er typiske kilder til mye karbohydrater.

Sterkest var disse endringene rundt 2010.

Studentene som studerer ernæring er ikke helt i tråd med de svenske rådene for ernæring med dette kostholdet. Inntak av karbohydrater er nå lavere enn hva som er anbefalt. Fettinntaket ligger nær den øverste grensen for anbefalingene.

Har ikke vært ugunstig for helsa

Men på hvilken måte har denne endringen påvirket helsa til studentene? Dette har forskerne også undersøkt.

Selv om studentene nå spiser mer fett, ser det ikke ut til å ha endret fettsyrene i blodet deres på en ugunstig måte.

De har fått økt vitamin D og folat. Og de har mer folat, jern og kalium enn gjennomsnittet i befolkningen.

Også fiberinntaket deres er relativt høyt.

Forskerne sier i en pressemelding at når studentene har et lavere inntak av karbohydrater, så har de kompensert med et høyere inntak av næringsrike matvarer, som for eksempel nøtter.

En generell trend i befolkningen

Det er ikke bare studentene, men hele den svenske befolkningen som har endret kosten i den retningen som denne studien viser. Dette viser offisielle tall fra Sverige. Men dreiningen fra karbo til fett er sterkere blant disse studentene.

Også i Norge ser vi denne utviklingen.

Siden 2000 har kostens proteininnhold økt fra 13 til 15 energiprosent, og innholdet av karbohydrater gått ned fra 52 til 45 energiprosent, skriver avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet i en epost til forskning.no.

Kostens fiberinnhold har økt i perioden, men er fortsatt lavere enn anbefalt.

I perioden 2010–2018 har kostens fettinnhold økt fra 35 til 38 energiprosent. Dette er innenfor kostholdsanbefalingene.

Kostens innhold av mettet fett var mellom 15 og 16 energiprosent i perioden 2000–2013, men har siden ligget mellom 14 og 15 energiprosent.

I 2018 var innholdet av mettet fett rundt 15 energiprosent. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt, skriver Øien.

Du kan velge hva du vil, mener forskere

I 2018 skrev forskning.no om en ny studie som pekte mot at verken lavkarbo, lavfett eller kaloritelling er nøkkelen til vektnedgang. Kvaliteten på matvarene kan derimot ha mye å si.

Du kan selv velge om du vil spise mye fett eller mye karbohydrater. Uten dårlig samvittighet for helsa. Det ser nemlig ikke ut til at noen spesiell andel fett eller karbohydrater i kosten er best for folk flest. Eller at den samme maten virker likt på alle mennesker.

Dataene vi har i dag peker mot at kosthold med et bredt spekter av fordelinger mellom fett og karbohydrater kan gi god helse. Dette konkluderte fire ernæringseksperter med ulikt utgangspunkt i debatten i 2018. Både mye og lite fett og karbohydrater kan være sunt, skrev forskning.no.

Henriette Øien i Helsedirektoratet mener også at det ikke først og fremst er mengden, men kvaliteten som er avgjørende. Altså hva slags type fettholdige- og karbohydratrike matvarer som inntas.

Referanse:

Maria Bergström m.fl: From carbohydrates to fat: Trends in food intake among Swedish nutrition students from 2002 to 2017, PLOS ONE, 28. januar 2020.

Les også

Tykke menn ble tynnere og sunnere med både mye og lite fett