I de siste årene har periodisk faste blitt stadig mer populært, og forskning.no har tidligere skrevet om at ulike typer faste kan være bra for helsa di.

Periodisk faste handler som navnet antyder om å variere mellom å spise normalt og å spise lite eller ingenting. Det finnes flere måter å gjøre dette på.

En metode går for eksempel ut på å faste helt annenhver dag. Altså: Du spiser så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.

I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene.

En tredje variant er 5:2-dietten, der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.

Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du.

• Les også: Hvor lenge om dagen må du faste for å få effekt?

Flere studier har vist positive helsevirkninger av slike fasteopplegg, men hva sier forskningsmaterialet til sammen?

Vektnedgang og helseeffekt i kroppen

Chanthawat Patikorn fra Chulalongkorn University i Thailand og hans kolleger har undersøkt akkurat dette. De har lagd en såkalt paraply-review – en kunnskapsoppsummering av kunnskapsoppsummeringer om periodisk faste.

Oppsummeringen omfatter bare resultatene av randomiserte, kontrollerte studier, altså eksperimenter der forskere har fått grupper av deltagere til å følge ulike dietter og så sammenlignet hva som skjedde.

Konklusjonen er at fasting kan ha noe for seg.

Det er god dokumentasjon for at særlig modifisert annenhver-dag-faste kan hjelpe deg med å gå litt ned i vekt, samtidig som det skjer positive forandringer i kroppen, skriver Patikorn og kollegaene.

Dette dreier seg for eksempel om en bedre fettprofil i blodet og gunstigere blodtrykk og blodsukker.

• Les også: Faste kan endre fettet i kroppen
• Les også: Faste kan være sunt – særlig hvis du veide lite som nyfødt

Men det er fortsatt mye vi ikke vet om denne typen behandling, skriver forskerne.

Vet lite om langtidseffektene

Studiene som er med i oppsummeringen, har for eksempel ikke noen grundig rapportering av negative virkninger av fasting, skriver Patikorn og co.

I tillegg var eksperimentene kortvarige – typisk på rundt tre måneder. Dermed vet vi lite om langtidseffektene av en slik behandling. Det er mulig at den positive virkningen avtar etter hvert.

Når det gjelder vektnedgang, kan det i hvert fall se ut som om effekten avtar etter noen måneder, skriver forskerne.

I slike korte studier får vi heller ikke noe klart svar på om diettene faktisk gir bedre helse.

Resultatene kan for eksempel vise bedre verdier for blodtrykk, blodsukker og kolesterol. Men vi vet ikke om dette faktisk vil føre færre tilfeller av diabetes, hjertesykdom eller tidlig død på sikt.

Så altså: Forskningen vi har til nå støtter bruken av faste for å bedre helsa til mennesker med overvekt eller fedme, men det trengs flere langtidsstudier for å avgjøre viktige spørsmål om langtidsvirkningen, skriver forskerne.

Referanse:

C. Patikorn, m.fl., Intermittent Fasting and Obesity-Related Health Outcomes, An Umbrella Review of Meta-analyses of Randomized Clinical Trials, JAMA Network Open, desember 2021. Sammendrag.