Det finnes utallige slankemetoder - ikke alle er spesielt gode. Men fasting har vært i fokus de siste årene. Nå viser en ny studie at å spise kun i et tidsrom på fire til seks timer i døgnet kan ha god virkning.
Det finnes utallige slankemetoder - ikke alle er spesielt gode. Men fasting har vært i fokus de siste årene. Nå viser en ny studie at å spise kun i et tidsrom på fire til seks timer i døgnet kan ha god virkning.

Hvor lenge om dagen må du faste for å få effekt?

Studiedeltakere gikk ned i vekt da de fulgte en fastediett hvor de kunne spise så mye de ville, men kun i løpet av noen timer om dagen. Men forskningen viste også at lengre fasteperioder ikke ga mer vekttap.

Det finnes fortsatt ingen klar fasit på hvordan du enklest går ned i vekt. Og først og fremst er det veldig individuelt. For noen kan det fungere å bare kutte ned på porsjonene, mens andre trenger litt klarere restriksjoner for å kunne gjennomføre.

Fasting kan være et slikt tiltak, og en rekke studier har kommet frem til at fasting har gunstige helseeffekter - i tillegg til at kiloene gjerne renner effektivt av. For eksempel vil forskere ha det til at fasting kan beskytte mot diabetes type to, hjertesykdommer og kreft.

Men fortsatt finnes en jungel av ulike måter å faste på. Nå har forskere i en amerikansk studie undersøkt to fastedietter som går ut på at man har «lov» til å spise i bare noen timer daglig. Rapporten er publisert i tidsskriftet Cell Metabolism.

Fire eller seks timer med mat

Antall timer med fasting skilte de to diettene forskerne undersøkte. En gruppe testet en diett som åpnet for matinntak mellom klokken 13 og 17, altså fire timer. Resten av døgnet kunne deltakerne kun drikke vann og annen kalorifri drikke.

Den andre dietten fungerte på samme vis, men hadde et vindu for matinntak på seks timer fra klokken 13 og klokken 19.

Studien hadde også en kontrollgruppe som ble bedt om å opprettholde vekten og ikke endre diett eller aktivitetsnivå.

I alt var 49 deltakere med i studien.

Ti ukers oppfølging

Deltakerne kunne spise hva de ville i det tidsrommet da de kunne spise. De ble fulgt opp gjennom ti uker der vekt, isulinresistens, blodtrykk, kolesterol, oksidativt stress, triglycerider og imflammatoriske markører.

Oksidativt stress er enkelt forklart en skadelig prosess i cellene dersom vi ikke får i oss nok antioksidanter, som finnes i blant annet frukt og bær.

Triglycerider er en form for fett som lagres i fettcellene i kroppen eller sirkulerer i blodet. For mye triglycerider i blodet er en risiko for hjerte- og karsykdom, skriver Norsk Helseinformasjon.

Inflammatoriske markører er tegn på betennelse i kroppen.

Kuttet 550 kcal

Forskerne fant ut at ved å følge den angitte dietten, kuttet hver av deltakerne rundt 550 kilokalorier (kcal) hver dag.

Det førte til at de mistet omtrent tre prosent av kroppsvekten over en periode på åtte uker. Dette var uavhengig av om deltakerne var i gruppen som fikk spise i fire eller seks timer.

Dessuten fant forskerne reduksjon i insulinresistens og oksidativt stress hos disse to gruppene når de sammenlignet med kontrollgruppen. Når det kom til blodtrykk, kolesterol og triglycerider fant forskerne ingen endring.

Slipper kaloritelling

– Funnene i denne studien er lovende og bekrefter det man har sett i andre studier. Fastedietter er et levedyktig alternativ for folk som vil gå ned i vekt, spesielt for de som ikke vil telle kalorier eller finner andre dietter for krevende, sier Krista Varady i pressemeldingen fra University of Illnois at Chicago. Hun er professor i ernæring og medforfatter av studien.

– Den forteller oss også at man ikke har større vekttap ved lengre faste. Inntil vi har flere studier som direkte sammenligner de to diettene eller finner ut den optimale tiden for fasting, kan vi si at disse resultatene viser at et 6-timers spisevindu gir mening for de fleste som vil gjennomføre en daglig fastediett, avslutter Varady.

Kan fasting være skadelig?

Selv om forskerne fra USA kan vise til lovende resultater fra sin studie, finnes det fortsatt en rekke andre måter å faste på.

Men fasting betyr oftest lavt kaloriinntak – i det minste for en stund av gangen. Skal man følge den amerikanske studien må man klare seg uten mat i 18 eller 20 timer hvert døgn. Er det noe for alle, og kan det vær noen som ikke tåler det?

– Noen får mindre energi, mens andre sier de blir mer opplagte. Som jeg vet så er det hverken positive eller negative konsekvenser av å faste. Men, det er iallfall ingenting som sier at det er skadelig for et friskt menneske å gå en stund uten å spise, sa klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen, Vegard Lysne i forbindelse med en artikkel hos forskning.no i 2017.

Spesielt bygget for fasting?

I 2014 skrev videnskab.dk en artikkel om en studie som fant at barn som er født små, tåler fasting bedre enn andre – og kan ha positive helseeffekter av det.

– Denne effekten kan skyldes biologisk tilpassing i fosterstadiet, slik at personen tåler bedre å sulte resten av livet. Faktisk er det da helsemessige fordeler ved å faste, sa en av forskerne bak studien, Allan Vaag.

Forsker på fedme og stoffskifte ved Aarhus universitet, Bjørn Richelsen, kommenterte også disse funnene. Han sa seg den gang enig i at faste for noen kan være gunstig. Han mente dessuten at faste kan bidra til et mer velfungerende og fleksibelt stoffskifte.

– Kroppen blir flinkere til å skifte mellom forbrenning av karbohydrat og fett ved fasting. Det er sunt. Hvis man har et ufleksibelt stoffskifte, har man høyere risiko for type 2-diabetes og hjerte- og kar-sykdommer, sa Richelsen.

Og selv om fasting kan ha positive effekter, skal man ikke overdrive. Det kan slå feil vei, ifølge Richelsen.

– Man bør ikke faste i lengre perioder, for da begynner kroppen å tære på viktige proteinstoffer fra muskler og annet vev, legger han til.

Tjukk av kveldsmat?

I den nye studien fra University of Illnois har de altså funnet ut at å gi deltakerne adgang til å spise noen timer om dagen og ettermiddagen hadde god effekt. Tidligere forskning har vist at å unngå å spise om kvelden og natten er lurt hvis du vil slanke deg.

I 2017 skrev NTNU en artikkel om at faste halve døgnet kan redusere faren for overvekt. Magnus Kringstad Olsen, som den gang var doktorgradsstudent og en del av forskerteamet i studien fra NTNU.

– Vi har ei indre klokke som er innstilt forskjellig om dagen og natta. Kroppen håndterer mat bedre om dagen enn natta. Mange overvektige spiser om natta, uttalte Kringstad Olsen.

I studien fra NTNU testet forskerne hvilken effekt fasting hadde på rotter. De konkluderte med at faste halve døgnet kunne være gunstig for å motvirke overvekt, og trodde det var overførbart til mennesker.

– Vi så at fasteregimet bremset kroppsvekten og overvektsutviklingen til rottene, i motsetning til dem som fikk spise når de ville hele uka. Rottene som kunne spise når de ville, gikk veldig mye opp i vekt. For mennesker som ikke vil spise like mye fett som den maten rottene fikk, kommer effekten trolig til å være enda større, forklarte Kringstad Olsen.

Ingen rask løsning

Fastediettene som ble testet ut i den amerikanske studien viste seg altså å føre til vekttap. Riktignok relativt mildt.

Hvis du veier 100 kilo og har lyst til å bli kvitt noen, kan du altså regne med å veie 97 etter åtte uker, skal vi gå etter tallene fra den amerikanske studien.

Vel så viktig er det kanskje at studien tyder på at fasting er gunstig mot diabetes type 2. Flere studier har påvist en slik effekt av fasting. Men det er kanskje lurt å begrense varigheten på fasteperioden:

– Hos personer med ekstra energidepoter kan det være en god idé å faste i timer eller dager. Eldre mennesker, gravide, barn og undervektige bør ikke faste, sa Bjørn Richelsen i 2014.

Referanse:

Cienfuegos, S. m.fl: Effects of 4- and 6-h Time-Restricted Feeding on Weight and Cardiometabolic Health: A Randomized Controlled Trial in Adults with Obesity. Cell Metabolism (2020) (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS