Det riktige kostholdet er avhengig av hvilke bakterier du har i tarmen. Et nytt dataprogram kan bruke tarmbakteriene til å fortelle deg hva du skal spise – og hva du skal unngå. (Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com, Shutterstock, NTB scanpix)
Bakterier i tarmen avgjør hva som er den beste maten for deg
Bakterier i tarmene våre har stor betydning for hvordan vi reagerer på maten vi spiser. Oppdagelsen bør pensjonere de generelle kostholdsrådene, mener dansk forsker.
Fakta
Det er velkjent at blodsukkeret reagerer forskjellig på forskjellige matvarer.
Noen matvarer får blodsukkeret til å stige langsomt, mens andre får det til å stige raskt.
Det har betydning for diabetikere, som overvåker den glykemiske indeksen nøye, et mål på hvor mye ulike matvarer får blodsukkeret til å stige.
Hvis to personer spiser den samme maten, reagerer blodsukkeret ulikt. En is kan for eksempel føre til at blodsukkeret stiger for den ene, men ikke for den andre.
Det viser ny forskning, som også tyder på at det skyldes sammensetningen av tarmbakterier.
Derfor bør leger og ernæringsfysiologer ta med tarmbakteriene i betraktning når de setter opp kostholdsplaner for overvektige eller personer med diabetes. Det forteller en av forskerne bak den nye studien til det australske mediet ABC.
– Hvis kroppen min reagerer annerledes på en matvare enn kroppen din, kan den være bra for meg, men ikke for deg, eller omvendt, forteller hovedforfatter Elan Elinav, som er professor ved vitenskapsinstituttet Weizmann i Tel Aviv i Israel.
Elinav har designet et dataprogram som kan gjøre arbeidet for legene og ernæringsfysiologene. Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.
Kostholdet skreddersys
Professor Oluf Borbye Pedersen leder avdelingen for gen- og bakterieforskning ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet, og han har tidligere vært formann for Diabetesforeningen.
Professoren har ikke deltatt i den nye studien, men han kjenner til forskernes arbeid og synes at det er banebrytende.
Pedersen mener resultatet gjør at kostholdsråd bør legges opp på en helt annen måte.
– Tiden ebber nå ut for offisielle og generelle råd til befolkningen. Vi er på vei til det personlig skreddersydde kostholdet. Hver enkelt av oss kan få den maten som gir oss den største helsemessige gevinsten.
– Jeg ser veldig store muligheter når det gjelder forebygging av diabetes, fettlever og overvekt. Dette er forstadier til flere folkesykdommer som rammer omkring halvparten av befolkningen i den vestlige verden. Antallet personer som rammes, øker også raskt, sier Pedersen.
Overvåket blodsukker
I den nye studien overvåket forskerne blodsukkeret til 800 personer døgnet rundt i over en uke.
Resultatene ble koblet sammen med informasjon om hva personene spiste, og forskerne fant store store forskjeller i blodsukkerstigningen for ulike matvarer.
Matvarene ble delt inn i grupper – brød, melkeprodukter, grønnsaker, nøtter, kjøtt, salater, frukt, fjærkre, ris, godteri – og det var store individuelle forskjeller på spesifikke matvarer.
– Vi hadde forventet at blodsukkeret ville stige raskt hvis de for eksempel spiste is. I noen tilfeller var det det som skjedde, men slett ikke alle. 70 prosent av personene reagerte ikke på isen, forteller Elan Elinav til ABC.
Dataprogram slo ernæringsfysiologer
Forskerne tok også avføringsprøver fra forsøkspersonene og kartla hver enkelt persons bakterieprofil.
Ved å sammenligne reaksjonen på ulike matvarer med profilene for tarmbakterier kunne forskerne se en helt klar sammenheng.
På bakgrunn av den nye oppdagelsen laget forskerne et dataprogram som kunne spå hvordan en ny gruppe personer ville reagere på for eksempel ris, kjøtt, nøtter eller melkeprodukter. Programmet brukte informasjon om tarmbakteriene som grunnlag.
Dataprogrammet traff hver gang.
Individuelle anbefalinger
Dataprogrammet kom med bedre anbefalinger enn erfarne ernæringsfysiologer for kostholdet til personer med forstadier for diabetes.
– Noen av de matvarene dataprogrammet anbefalte for noen, var ikke bra for andre, for eksempel brød og smør. Det var helt individuelt, forklarer Elinav til ABC.
På bakgrunn av disse resultatene utvider Elinav nå forskningen. Han vil finne ut hvordan dataprogrammet klarer seg mot de standardiserte kostholdsrådene til diabetikere.
Oluf Borbye Pedersen er enig i at det er veien framover.
– Slike matematiske oppskrifter for kontroll av blodsukkersvingninger, basert på personlig biologi og atferd, vil utvilsomt bli brukt til å kontrollere blodsukkersvingninger hos pasientene med medisinkrevende diabetes, sier han.
Referanse:
David Zeevi m.fl: Personalized Nutrition by Prediction of Glycemic Responses. Cell, november 2015. DOI: 10.1016/j.cell.2015.11.001. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
