Det dreier seg om tilsetningsstoffene er karragenan (E407), karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433).

Dette er stoffer som brukes som konsistensmidler i en rekke matvarer.

I de siste åra har det imidlertid kommet flere studier som antyder at stoffene kan påvirke helsa. Det kan se ut til at stoffene har en negativ virkning på tarmfloraen, som igjen øker risikoen for betennelser i tarmen.

Fra fedme til tarmbetennelse

Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Og dyrestudier og en liten studie på mennesker peker mot at karragenan kan gi betennelse og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns eller ulcerøs kolitt.

Forskning.no skrev om dette i 2019.

• Les mer: Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer

Den gangen uttalte Mattilsynet at de forholdt seg til risikovurderingene til EUs mattrygghetsorgan EFSA, og EUs håndtering av tilsetningsstoffer. De ville ikke endre praksis på grunn an enkeltstudier.

Nå tar imidlertid Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) saken et skritt videre.

I et nytt opprop ber de om at godkjenningsorganene snarlig må teste om tilsetningsstoffene er skadelig for mennesker.

Tre krav

Foreningen stiller tre krav:

• At de tre tilsetningsstoffene blir testet for å avdekke om de fører til tarmbetennelse hos mennesker.
• At Mattilsynet oppfordrer befolkningen til å være forsiktige med bruken av de tre tilsetningsstoffene inntil vi har tilstrekkelig dokumentasjon for at de ikke skaper betennelse i tarmen.
• At matvareprodusentene bytter til alternative tilsetningsstoffer inntil vi har tilstrekkelig dokumentasjon for at de tre stoffene ikke fører til betennelse i tarmen.

Hittil har oppropet fått i underkant av 2000 underskrifter.

– LMF vil bruke underskriftene i vår dialog med både Mattilsynet og matvareprodusenter, og i vårt videre interessepolitiske arbeid, skriver LMF.

Foreningen har lagt ut en sak med sin begrunnelse for oppropet, hvor de blant annet siterer flere fagfolk som uttrykker bekymring over de tre tilsetningsstoffene.

Under radaren

En utfordring er at det foreløpig ikke finnes nok forskning til å si noe sikkert om en mulig betennelsesskapende virkning av de tre stoffene.

Studiene som finnes kan ikke vise klart om stoffene har en negativ effekt på mennesker, om virkningen eventuelt varierer etter hvilken mat stoffene brukes i, eller hvilke doser som eventuelt kan gi effekter.

• Les også: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete

Før stoffene ble godkjent, ble de undersøkt for mulige skadelige virkninger. Men slike undersøkelser har ikke tradisjonelt sjekket effekten på tarmfloraen. Dermed er det mulig at slike virkninger kan ha gått under radaren.

Følger EU

Etter at det dukket opp studier som antyder en mulig negativ effekt på tarmfloraen, har EFSA etterlyst mer data. Men det kan ta flere år før sikre svar ligger på bordet og det gjøres en ny vurdering av det samlede forskningsmaterialet.

I mellomtida ønsker ikke Mattilsynet å endre sine anbefalinger.

– Regelverket for tilsetningsstoffer er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Det betyr at Norge er forpliktet til å ha de samme reglene for bruk av tilsetningsstoffer som EU, sier de til LMF.

– Forbrukerne skal ikke bære risikoen

Foreningen er imidlertid ikke innstilt på vente på nye vurderinger.

– Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene, uttaler Mads Johansson, generalsekretær i LMF, på foreningens nettsider.

– LMF stiller spørsmål ved at EFSA og Mattilsynet vurderer dyrestudier som en god nok risikovurdering som grunnlag for godkjenning av et tilsetningsstoff, mens de samtidig mener dyrestudier ikke er tilstrekkelig dersom de viser at tilsetningsstoffene har skadelige effekter.

– Hvis dyrestudier indikerer at disse tilsetningsstoffene kan føre til inflammatorisk tarmsykdom, bør de ikke benyttes inntil testing eventuelt viser at det er trygt for mennesker å spise dem.

Les også

Forskeren forteller: Tarmens viktige mikrober har stor betydning for helsen