Den japanske snurrebassen gir japanerne råd om hva de bør spise.

Japanske kostråd ga lengre liv

Japanske kostråd er litt ulike våre. Men forskning antyder at japanere lever lenger når de følger dem.

Det er så klart ikke bare i Norge at myndighetene lager kostholdsråd for befolkningen. Der vi har hatt vår matpyramide, har Kina sin matpagode og Thailand sitt ernæringsflagg. Og Japan har siden 2005 hatt snurrebassen.

Mange av elementene i den japanske matsnurrebassen er like våre, som rådet om å spise mye grønnsaker og å unngå for mye fett og salt. Men det er også enkelte forskjeller.

Den japanske modellen anbefaler å spise mye kornbasert kost som ris, brød og nudler. Men i motsetning til oss har de ingen råd om å velge fullkorn og upolert ris.

Og frukt er skilt fra grønnsakene i en egen kategori, mens fisk, kjøtt og soya er samlet.

Forskning fra andre land har pekt mot at det er en helsegevinst ved å følge rådene som myndighetene gir. Risikoen for å dø av ulike sykdommer er lavere hos de som er flinkest til å følge anbefalingene.

Men effekten av den japanske snurrebassen har ikke vært skikkelig undersøkt før, skriver forsker Kayo Kuratani og kollegaene i siste utgave av BMJ.

Lavere risiko for å dø

Nå har forskergruppa imidlertid tatt for seg data fra en stor spørreundersøkelse om livsstil. Her deltok nesten 80 000 friske japanske kvinner og menn, som så ble fulgt i 15 år.

Og resultatene viste altså at deltagerne som i utgangspunktet oppga at kostholdet deres lå tettest til rådene i snurrebassen, hadde 15 prosent lavere risiko for å dø i løpet av perioden undersøkelsen varte.

Effekten så i hovedsak ut til å være knyttet til en lavere risiko for hjerte- og karsykdom, særlig hjerneslag.

Forskerne tror virkningen kan henge sammen med inntaket av grønnsaker, fisk og rødt kjøtt. Tidligere studier har koblet alle disse råvarene til lavere risiko for å dø av slag, skriver Kuratani og co.

Dermed kan det altså se ut til at også de japanske kostrådene virker, omtrent på lik linje med kostråd i andre land.

Målte ikke ulike typer fett

Studiens styrke er at den har mange deltagere som er fulgt over lang tid, skriver Kuratani og kollegaene. Men det er også flere svakheter som er verdt å merke seg.

Forskerne kunne for eksempel ikke skille mellom ulike typer fett i undersøkelsen. Andre studier har pekt mot at nettopp kvaliteten på fettet kan ha innvirkning på hjerte- og kar-helsa.

Dataene er dessuten basert på en spørreundersøkelse, noe som alltid er forbundet med risiko for feilrapportering. Man kan heller ikke utelukke at deltagerne har endret kostholdet i løpet av de 15 åra studien varte.

I tillegg var spørsmålene i utgangspunktet ikke lagd for å teste hvor gode folk var til å følge kostrådene i snurrebassen.

Sist, men ikke minst kan man så klart også spørre om det er en dypere forskjell på folk som følger råd og de som ikke gjør det. Har de som ikke følger anbefalingene for eksempel andre usunne vaner som kan spille inn?

Forskerne har selvfølgelig gjort det de kunne for å justere resultatene for effekten av røyking og andre ting som påvirker helsa, men de erkjenner at de ikke helt kan utelukke at slike faktorer kan ha forstyrret resultatene.  

Alt i alt konkluderer de likevel med at japanerne kan forlenge sine allerede rekordlange liv ved å holde seg til snurrebassen.

Referanse:

Kayo Kurotani, m.fl., Quality of diet and mortality among Japanese men and women: Japan Public Health Centre based prospective study, BMJ, mars 2016. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS