Colourbox.com
Colourbox.com

Lettere fort med lavkarbo enn med lite fett

Lite sukker og mer fett i maten er mer effektivt enn lavfett-kost for å gå ned i vekt på kort sikt.

Published

Lavkarbo-dietter, som fokuserer på lavt inntak av karbohydrater og høyt inntak av protein og fett, har blitt kritisert av en del kostholdseksperter som en usunn og potensielt helsefarlig slankemetode.

Men et slikt kosthold kan være effektivt for å gå ned i vekt på kort sikt, konkluderer en ekspertgruppe som har sammenfattet forskning på mat og overvekt.

Funnene er nylig publisert i Mat vid fetma, en rapport fra den svenske statens råd for medisinsk vurdering (SBU).

Ingen langtidsforskjeller

- Analysen viste at lavkarbo-hydratkost sammenlignet med lavfettkost på kort sikt leder till noe større vektreduksjon og en marginalt større økning av HDL­-kolesterol uten noen negative effekter på LDL­-kolesterol, tilføyer forskerne.

HDL-kolesterol er det som kalles godt kolesterol, mens LDL-kolesterol er det dårlige. Og med vektreduksjon på kort sikt mener forskere rundt seks måneder.

Men de understreker at de ikke fant noen forskjeller i effekt mellom forskjellige diettregimer på lengre sikt – være seg lavkarbo, lavfett, høyprotein, middelhavskost, lav glykemisk kost, eller mat med høy andel av enumettet fett.

For overvektige er det mindre risiko for hjerte-karsykdom og dødelighet hvis de får intensiv veiledning om middelhavskost enn mer tradisjonelle råd om en diett med lavt fettinnhold, ifølge rapporten.

Undersøkte over 16 000 rapporter

Forskergruppa gikk gjennom over 16 000 vitenskapelige studier for å skaffe en oppdatert oversikt over hvor man står i kostholdsforskning. Men kun 68 av studiene ble vurdert til å være solide nok som grunnlag for framtidige anbefalinger om kosthold.

- En grunn til at akkurat lavfett-kost gjennom flere tiår har blitt anbefalt i første rekke for vektreduksjon eller for å unngå vektøkning er det lave energiinnholdet per vektenhet. En annen grunn er at et høyt inntak av fett – særlig mettet fett – anses å ha negative effekter på hjerte-karhelse, skriver forskerne.

- Følelsesmessig ladet debatt

Men nyere forskning har gitt større innsikt i effekten av kosthold - spesielt sammenlignende studier av ulike typer kosthold og økt fokus på lavkarbo-kost.

- Samtidig har en polarisert og ofte følelsesmessig ladet debatt blusset opp der talsmenn for kost med lavt karbohydratinnhold og ofte høyt fettinnhold har kritisert den lavfettkosten som er blitt anbefalt siden 1970­-tallet, påpeker rapporten.

Noen av undersøkelsene i litteraturgjennomgangen fokuserte på mulig økt risiko for hjerte-karsykdommer fra ulike dietter.

Men de fokuserte ikke spesielt på lavkarbo-kost, og de mer generelle studiene hadde også lav forskningskvalitet, så ekspertgruppa kunne ikke dra noen klar konklusjon om sammenhengen mellom lavkarbo-diett og hjerte-karsykdommer.

Diettvalg ikke det viktigste

- Rapporten viser at det mange ulike måter å gå ned i vekt på. Det er viktig å skille på kostråd for vektreduksjon, og generelle kostråd for å oppnå god helse på lang sikt, kommenterer Arnhild Haga Rimestad, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i det norske Helsedirektoratet.

- Rapporten bekrefter det vi vet fra tidligere om at det viktigste er å følge den dietten man velger, ikke hvilken diett man velger. Den besvarer imidlertid ikke hvilket kosthold som er best for overvektige eller fete personer på lang sikt.

- Det vi vet er at stadig mer forskning viser at et kosthold i tråd med de norske anbefalingene om å spise mye frukt og grønnsaker, fisk, grove brød og kornprodukter, redusere på saltinntaket og være fysisk aktiv minsker risikoen for å få hjerte-karsykdommer, kreft og diabetes, slutter Rimestad.

Referanse:

Jonas Lindblom m.fl.: Mat vid fetma: En systematisk litteraturöversikt