Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Elever fra Forsvarets ingeniørhøyskole under en øvelse nord for Lillehammer. (Foto: Torgeir Haugaard / Forsvarets mediesenter)
En rekke sykdommer er knyttet til dårlig kosthold, som diabetes, overvekt, hjerte-karsykdommer og noen typer av kreft. Og unge menn er spesielt i faresonen fordi de inntar større mengder av mettet fett og raffinert sukker.
Men undersøkelser har vist at selv den nødvendige kunnskapen om sunn og usunn mat ikke automatisk fører til at vi endrer kostholdet. Så hva er den beste metoden for å endre gamle og ikke så gode matvaner?
Vanskelig å nå unge menn
Solveig Uglem har i sin doktorgradsavhandling studert unge menns endringer i spisevaner etter en fem måneders kostholdsintervensjon ved Heimevernets utdanningssenter på Værnes.
- Unge menn er blant de som har lavest inntak av frukt, grønnsaker og grove kornvarer, og denne gruppen har vist seg vanskelig å nå med kostholdsinformasjon. Det lave inntaket av disse matgruppene er betenkelig i forhold til deres framtidige helse, skriver Uglem i avhandlingen.
Kartla endring i spisevanene
Over en periode på fem måneder fikk 578 rekrutter muligheten til å spise mer sunn kost, samt informasjon om et sunt kosthold. I etterkant ble 376 av rekruttene intervjuet for å kartlegge om det var noen varig endring i spisevanene.
- Intervensjonen har hatt fokus på å øke tilgjengeligheten av grønnsaker, frukt og grovt brød i det militære, samt å øke kunnskapen om hvorfor det er helsemessig gunstig å ha et høyt inntak av disse matvarene, forklarer Uglem.
Studien undersøkte videre endringer i biologiske markører og om disse kunne knyttes til det økte inntaket.
Uglem undersøkte dessuten rekruttenes personlige bakgrunn i forhold til grønnsaksinntak, og deres oppfatninger om vekt.
Bare seks prosent spiste nok grønnsaker
Resultatene viste at bare seks prosent av rekruttene i intervensjonsgruppen spiste det anbefalte daglige inntaket av 450 gram grønnsaker. Gjennomsnittsinntaket lå på 244 gram per dag - og poteter utgjorde hele 43 prosent.
Mange av rekruttene mente de spiste sunnere enn kostholdet tilsa. Nesten en tredel trodde at det daglige grønnsaksinntaket deres var tilstrekkelig. Generelt var det stor variasjon i grønnsaksinntak, selv om alle rekruttene spiste de fleste måltidene i messehallen, med samme mattilbud.
Tre ulike spisemønstre
Uglem avdekket tre ulike spisemønstre blant rekruttene – plantebasert, fast food/brus, og melk/kornprodukter. Høy score i det plantebaserte spisemønsteret minsket sannsynligheten for en høy kroppsmasseindeks og mulig overvekt.
Oppfølgingsintervjuene etter intervensjonsprogrammet viste en klar endring i inntaket av sunn mat. Rekruttene i intervensjonsgruppen spiste 55 prosent mer grønnsaker, 29 prosent mer grovbrød og 12 prosent mer frukt enn før programmet – en klar økning i forhold til kontrollgruppen.
Redusert risiko for hjerte- og karsykdommer
Ved å spise grovbrød økte de også inntaket av folat og fiber, med en påfølgende 10 prosents reduksjon av homocystein i blodplasmaet.
Annonse
Homocystein er en indikator for risikoen av å bli rammet av hjerte-og karsykdommer. Å spise grove kornprodukter reduserer også faren for kreft og diabetes type 2.
Atferd er viktigste årsak
- Atferdsfaktorer var de viktigste årsakene til rekruttenes inntak av grønnsaker, konkluderer Solveig Uglem i avhandlingen.
- Studien demonstrerte at en kombinasjon av økt tilgjengelighet og informasjon om hvorfor det er helsemessig gunstig å ha et høyt inntak av grønnsaker, frukt og grovt brød var en effektiv strategi for å øke inntaket av disse matvarene blant unge menn i militæret.
