Brød, kaker, pasta og pizza med gluten er drømmen for mange av de drøyt 10 000 nordmenn som er diagnostisert med cøliaki. En australsk vaksine som fortsatt er på prøvestadiet, ble lagt fram mandag på en stor internasjonal cøliakikonferanse i Oslo.

Vaksinen gir håp om at cøliakere verden over om få år kan slippe det møysommelige arbeidet med å bake sitt eget glutenfrie brød, bruke store summer på spesialkost og nøye passe på hva de får i seg på restauranter og vennebesøk.

- Hvis forsøket lykkes i neste fase, er dette et virkelig stort gjennombrudd i cøliakiforskningen, mener overlege dr. med. Knut E. A. Lundin, en av Norges fremste forskere på cøliaki. Han arbeider på Oslo Universitetssykehuset Rikshospitalet.

Skal trene immunforsvaret

Vaksinen, Nexvax2, har som mål å trene opp immunsystemet til å tolerere gluten. Nexvax2 består av de viktigste glutenpeptidene (kjedede aminosyrer) som bidrar til å fremprovosere immunreaksjonen mot tarmens egne celler.

Teorien er at flere injeksjoner av Nexvax2 i huden, uten at den går til tarmen, kan ”trene” immunsystemet slik at den skadelige reaksjonen på gluten ikke lenger skjer.

Forskerne ved Walter and Eliza Hall Institute i Melbourne har i studiens første fase testet vaksinen på 34 forsøkspersoner, som alle har cøliaki. De fikk injisert ulike doser av vaksinen i et såkalt fase 1-forsøk.

De som fikk høy dose av vaksinen, fikk symptomer som lignet på det cøliakere merker når de får i seg gluten. Cøliakerne som fikk injisert en lavere dose med peptider, viste ingen slike symptomer.

- Vaksinen har som formål å gradvis gjøre cøliakipasienten mindre sensitiv, slik at gluten til slutt tolereres av kroppen. Resultatet er at tarmtottene i tynntarmen vokser seg friske og absorberer næringsstoffer på vanlig måte.

- Dette kan bety slutten på den glutenfrie dietten for folk som lever med cøliaki, sier dr. Bob Anderson, den australske forskeren som har ledet arbeidet med vaksinen, til forskning.no.

Vanskelig diett

Cøliaki er en kronisk betennelsessykdom som skyldes en immunreaksjon mot tarmens egne celler forårsaket av proteinet gluten. Over tid slites tarmtottene ned slik at tarmen ikke er i stand til å ta opp viktige næringsstoffer.

Symptomene kan variere fra diaré, vekttap og anemi til moderate plager i mage og tarm. Det anslås at rundt 40 000 nordmenn har cøliaki, men mange lever uvitende om sykdommen. For de fleste som får diagnosen, er en streng, livsvarig glutenfri diett nødvendig for å holde seg friske.

Dietten er vanskelig og kostbar å følge, og selv blant cøliakere som følger den nøye, er det en viss andel som aldri blir helt friske i tarmen.

Å fjerne alle spor etter gluten i en vestlig diett er i tillegg svært vanskelig, ettersom proteinet finnes i en rekke matvarer man ikke assosierer med mel og korn, som soyasaus og enkelte medisiner. Med ubehandlet cøliaki øker risikoen for å utvikle blant annet beinskjørhet og enkelte kreftformer.

Tilbake til naturlig tilstand

Under Oslo-konferansen ble flere studier lagt fram som søker å finne nye behandlingsmetoder mot cøliaki. Blant annet forskes det på å tilføre enzymer i maten som gir en fullstendig nedbryting av glutenproteinet i tarmen. Dermed vil ikke immunsystemet blir aktivert, og nedbrytingen av cellene i tarmveggene vil ikke skje.

- Men peptidvaksinen er det absolutt første velfunderte immunterapeutiske forsøket som kan lykkes. I stedet for å spise medisiner har cøliakere en mulighet for å gjenopprette kroppens naturlige tilstand, sier Lundin.

Overlegen har sammen med professor Ludvig M. Sollid ved Universitetet i Oslo bidratt i arbeidet med å identifisere og isolere peptidene som brukes i den australske vaksinen.

- En viss andel cøliakere opplever gluten som gift for kroppen og vil sikkert ikke være interessert i å begynne med glutenholdig kost. En annen stor andel gir blaffen i dietten og spiser vanlig mat med varierende grad av symptomer. Byrden ved å alltid passe på hva man spiser, er stor. Mange cøliakere er sterkt motivert til å bli friske og leve med normal kost, tror Lundin.

Virker det?

Han understreker at denne typen forskning reiser flere spørsmål.

- I første testfase er man mest opptatt av om vaksinen er trygg. Deretter kommer spørsmålet: ”Virker det?” Såkalt hyposensibilisering av pasienter har vist seg å virke fint i behandlingen av andre allergier.

- Folk som har katteallergi, har blitt friske etter å ha fått kattepeptider sprøytet inn i huden. Dette har også fungert mot vepseallergi. Om det virker mot cøliaki, og hvor lenge vaksinen eventuelt vil ha effekt for hver enkelt pasient, er for tidlig å si, sier Lundin.

Dr. Bob Anderson har tro på at vaksinen kan behandle rundt 90 prosent av cøliakere.

- Fase to-utprøvingen er ventet å starte i løpet av ti måneder. Virker vaksinen også i denne fasen, kan den bli tilgjengelig i 2017, sier han.