Forsker advarer mot selvdiagnostisering av allergier, fordi det kan føre til at man spiser unødvendig restriktivt, noe som kan føre til negative konsekvenser for helse, i verste fall mangelsykdommer. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mente selv at de ikke tålte gluten, men ble ikke verre av å spise gluten
Personer som selv mente de var glutenintolerante, ble ikke sykere av å spise gluten enn da de lot være, viser ny studie. Det kan heller være irritabel tarm-syndrom, påpeker forsker.
– Det er en økende tendens at flere og flere mener at de reagerer på gluten, uten at det er noe medisinske holdepunkter for det, sier Hanna Fjeldheim Dale, stipendiat ved Senter for ernæring på Universitetet i Bergen, om bakgrunnen for studien.
I studien sin så hun på diagnostiseringen av det som kalles ikke-cøliakisk glutensensitivitet, altså en type matintoleranse hvor du reagerer på gluten, uten at du har cøliaki.
Diagnosen er omdiskutert, nettopp fordi det mangler klare retningslinjer for diagnostisering, men en metode går ut på å la de som mistenker at de har glutenallergi gå gjennom en testperiode hvor de utsettes for både glutenholdige matvarer og såkalt «placebo» uten gluten.
Matvarene skal være like i smak, lukt og konsistens. Klarer du ut ifra denne testen å peke ut i hvilken periode du får gluten og ikke, får du diagnosen og derfor også rett på en grunnstønad fra NAV.
Verre uten gluten
Dale sine forsøkspersoner fikk utdelt fire poser med muffinsmiks, som var helt like i innhold, med unntak av at to var med gluten og to uten. De fikk beskjed om å bake ut én pose i uka og visste ikke når de fikk gluten og når de spiste placebo. Samtidig så skulle de rapportere om hvilke symptomer de opplevde:
– Sammenlagt rapporterte de om verre symptomer da de fikk placebo, enn da de fikk muffins med gluten, forteller Dale.
Bare fire av de 20 som var med i undersøkelsen, klarte å identifisere de to riktige periodene de fikk gluten, og disse fikk da diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet. De meldte likevel ikke om verre symptomer den uken de var på glutendiett enn de ukene de var uten.
– Funnene støtter dermed ikke opp om denne metoden for å diagnostisere noen med ikke-cøliakisk glutensensitivitet, konkluderer Dale.
Forventer negativ effekt av gluten
Kriteriene for å delta i undersøkelsen var at deltagerne ikke skulle ha andre diagnoser, som cøliaki eller hveteallergi. De hadde dessuten «selvdiagnostisert seg» og levde på en glutenfri diett fordi de opplevde at det hjalp på symptomene. Hvordan kan de bli bedre av en glutenfri diett på hjemmebane, mens det samme ikke skjer i testen?
– Det kan være snakk om en såkalt nocebo-effekt, altså en negativ placebo-effekt, det vil si at du reagerer negativt fordi du forventer selv at du vil gjøre det, sier forskeren.
Det mener hun også kan forklare at de som deltok i studien følte seg verre i periodene de fikk placebo, fordi de rett og slett ikke visste hva de fikk og antagelsen om at det var gluten, gjorde at de følte seg verre.
Andre ting i hveten de reagerer på
Symptomer på såkalt glutenallergi strekker seg fra mage- og tarmproblemer som luft i magen, forstoppelse og diaré, men også andre symptomer som hodepine, tretthet og depresjon. Mange har nedsatt livskvalitet.
Dette er symptomer som er sammenfallende med syndromet irritabel tarm, sier Dales veileder, Gülen Arslan Lied:
– Det kan være andre ting i hveten som forårsaker de symptomene man opplever, sier hun og mener at man kanskje heller bør oppfatte diagnosen som en type av irritabel tarm.
De som har irritabel tarm, reagerer ofte mye på matvarer som er fulle av det de kaller FODMAP, det vil si tungt fordøyelige karbohydrater.
Disse inkluderer blant annet sukkeralkoholer som man finner som erstatning for sukker og tradisjonelt «sunne matvarer» som epler, pærer, løk, hvitløk, honning og linser.
En annen studie gjennomført ved Universitetet i Oslo for ikke lenge siden peker på at fruktaner, som det er mye av i hvete, kan være synderen, skriver nrk.no.
Advarer mot selvdiagnostisering
– Gluten har fått mye negativ omtale, og mange blir derfor unødvendig redde for det, sier Dale.
Hun advarer mot selvdiagnostisering av allergier, fordi det kan føre til at man spiser unødvendig restriktivt, noe som kan føre til negative konsekvenser for helse, i verste fall mangelsykdommer:
– Ofte er glutenfrie matvarer mindre næringsrike enn vanlige produkter. Vanlig brød har som regel bedre næringsinnhold og mer fiber enn glutenfritt brød, sier Dale, som er klinisk ernæringsfysiolog.
Hun anbefaler en som har symptomer som de nevnt over å først og fremst kontakte en lege for å utelukke at det kan dreie seg om cøliaki eller hveteallergi. Før utredning er det også viktig at du ikke lever på en glutenfri diett, for da vil man ikke kunne teste for cøliaki:
– Hvis det ikke dreier seg om cøliaki, anbefaler vi dernest våre pasienter å prøve seg fram med gluten, gjerne i små mengder. Du kan også bytte ut «vanlig» kjøpebrød med brød av spelt og surdeig, noe som har lavere innhold av FODMAP. Først og fremst fordi det er mye lettere å leve slik enn på en ren glutenfri diett, anbefaler Dale.
Referanse:
Dale, H.F. m.fl: The effect of a controlled gluten challenge in a group of patients with suspected non-coeliac gluten sensitivity: A randomized, double-blind placebo-controlled challenge. Neurogastroenterology and motility. (2018) (sammendrag)
