Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette mennesket hadde flere hull og andre tannproblemer, da det levde for mellom 14 000 og 15 000 år siden. Skjelettet ble funnet i Taforalt-hulen i Marokko. (Foto: Isabelle De Groote)
I dag er det nesten uunngåelig: Pusser du ikke tennene, får du hull. Mange hull. Men tannråte har ikke alltid vært et stort problem for mennesker uten børste og tannkrem.
Tidligere forskning har vist at medlemmene av steinalderens typiske jeger- og samlerstammer bare hadde hull i 0 til 14 prosent av tennene.
Omtrent samtidig som de første folkene begynte å drive jordbruk, for omtrent 10 000 år siden, fikk steinaldermenneskene imidlertid flere hull.
Forskerne har antatt at det var først på dette tidspunktet at det menneskelige kostholdet begynte å inneholde store mengder karbohydrater som bakterier i munnen kan bryte ned til syre.
Man har til og med brukt mengden tannråte som indikasjon på om et samfunn hadde begynt med jordbruk eller ei. Men det er kanskje ikke noe godt mål, innvender nå et team av forskere.
De har nemlig avdekket sjokkerende dårlige tenner hos en stamme av jegere- og sankere som levde i Marokko for mellom 15 000 og 13 700 år siden.
Mange hull
Det er folk fra den berømte Taforalt-hula som er blitt undersøkt. Denne grotten var bebodd i tusenvis av år, og aktiviteten var spesielt stor for mellom 15 000 og 12 600 år siden.
En del av hula ble brukt som gravplass, og inneholder hauger av menneskelige skjeletter.
Grotten hvor de 52 skjelettene er funnet. (Foto: Ian Cartwright)
Nå har Louise T. Humphrey fra Natural History Museum i London og kollegaene hennes undersøkt tennene til 52 avdøde steinaldermennesker, samt rester av planter fra lagene i golvet i hula.
Resultatene viste at forekomsten av sykdommer i munnen var eksepsjonelt høy, skriver forskerne i siste utgave av PNAS.
Over 51 prosent av tennene hadde hull og bare tre av de 52 individene så ut til å ha en hullfri tanngard.
Beinet rundt nesten 60 prosent av tennene var delvis oppløst og nesten halvparten av alle individene hadde rotkaries – altså hull på tannrøttene under grensa der tannkjøttet skal gå.
Vill plantekost
Det kan være flere grunner til at innbyggerne i Taforalt-hula hadde så dårlig tannhelse.
Det kan for eksempel ha vært tettere kontakt mellom individene enn vanlig, slik at tannråtebakterier lett ble overført. Og menneskene kan ha slitt med spesielt aggressive slektninger av Karius og Baktus.
Annonse
Men antageligvis var kostholdet en viktig faktor, tror forskerne.
Prøvene fra bunnen i hula avslører at menneskene som bodde der spiste mange ville vekster med mye karbohydrater. Restene tyder på at de spiste mye nøtter fra steineik og kjerner fra strandfurukongler.
Nøttene og konglene egner seg godt til oppbevaring, og antageligvis drev folkene systematisk innhøsting av disse matvarene. I tillegg har forskerne funnet spor etter både ville belgfrukter og vill havre.
Bakteriemat og slipemidler
Særlig eikenøttene kan ha bidratt til det forbausende høye nivået av tannproblemer hos folkene. Og det er ikke bare fordi nøttene inneholder karbohydrater som tannbakteriene liker. Det er også kjent at andre kulturer malte slike nøtter til mel, som de senere kunne koke.
Slik behandlet, stivelsesrik mat blir mer klissete og har lettere for å bli hengende igjen i munnen, skriver forskerne.
I tillegg kommer det med små steinkorn i mel som er malt med steiner. Dette steinstøvet sliper ned tennene. Og menneskene fra Taforalt-hulen har nettopp omfattende slitasje på tannflatene.
Det er interessant at disse menneskene levde flere tusen år før andre stammer med mye karies og før de første tegnene til jordbruksaktiviteter, skriver forskerne. Da kan tannråte neppe brukes som noen sikker indikasjon på en jordbrukskultur.
Humphrey og co mener derimot at funnene kobler et kosthold med mye ville planter med bakterievennlige karbohydrater til dårlige tenner.
Andre undersøkelser har igjen antydet en forbindelse mellom munnhelse og andre helseproblemer. Dermed er det ikke umulig at Taforalt-folkene hadde generelt dårlig helse, konkluderer forskerne.
