Syndig søtsak til kaffen? En ny studie hinter om at littegrann sukker kan være helt ok. (Foto: Lisovskaya Natalia / Shutterstock / NTB scanpix)
Stor, svensk sukkerstudie: Sunnest med lite sukker, men ikke null?
Ny studie støtter kostrådet om å spise lite sukker,
I de siste åra har flere forskere gått ut med sterke advarsler: Sukker er skadelig. Rene gifta!
I kostrådene til befolkningen er det også anbefalt å kutte hardt i varer med mye tilsatt sukker, som brus og godter som kaker og snop.
Men dokumentasjonen for den skadelige effekten av sukker er egentlig tynnere enn man skulle tro, ifølge Stina Ramne fra Lund Universitet og kollegaene hennes. Det er rett og slett ikke gjort så mange studier av sukker og helse generelt, og de som finnes har motstridende resultater.
Det er ganske mye som tyder på at mye sukkerbrus henger sammen med større risiko for sykdom og tidlig død, men for sukker generelt er kunnskapen mer sprikende.
Det er dette Ramne og co har forsøkt å gjøre noe med.
De har analysert data over sukkerinntak, sykdom og død fra to svenske befolkningsundersøkelser med nesten 50 000 deltagere til sammen.
Og resultatene er ørlite overraskende.
Høyere dødelighet med mye og lite sukker
Det som ikke er så overraskende, er at tallene viser en sammenheng mellom mye tilsatt sukker og økt risiko for å dø tidlig. De få som spiste en kost hvor tilsatt sukker utgjorde mer enn 20 prosent av de daglige kaloriene, hadde 30 prosent høyere risiko for tidlig død.
I et normalt kosthold med 2000 kalorier om dagen, utgjør det over 100 gram rent tilsatt sukker hver dag. Det tilsvarer igjen omtrent innholdet i en liter cola.
Dermed støtter altså resultatene ideen om at mye sukker ikke er bra for helsa.
Men de viser også en annen, og kanskje mer uventet sammenheng:
Det ser nemlig ut til at risikoen for tidlig død også stiger for de som spiser aller minst sukker – under 5 prosent av dagens kalorier.
Det gjelder imidlertid å holde tunga rett i munnen når disse resultatene skal tolkes.
Kan være generelt usunn livsstil
– Studien kan ikke si noe om årsakssammenheng, skriver Christian A. Drevon, professor emeritus i ernæringsvitenskap.
Han mener artikkelen er av god vitenskapelig kvalitet. Men den har også noen begrensninger, for eksempel at den baserer seg på selvrapportert kosthold.
– Den store svakheten er at det antakelig er en rekke andre uregistrerte levevaner som betyr noe for helse, skriver Drevon.
Observasjonsstudier som denne kan aldri vise sikkert hva som fører til hva. I praksis betyr det at forskerne faktisk ikke kan si at det var sukkeret i kosten som ga økt risiko for død. For det er også mulig at noe annet i sukker-elskernes livsstil hadde hovedskylda.
Undersøkelsen viste for eksempel at gruppa som spiste mye sukker også hadde en mindre sunn livsstil generelt, sammenlignet med de som spiste lite sukker.
For lite kaffe med kollegaer?
På samme måte kan resultatene heller ikke si at det er farlig å få i seg for lite sukker. Det kan være mange forklaringer på at de som spiste minst sukker hadde høyere risiko for tidlig død, mener Drevon.
– Denne gruppa er antakelig spesiell ved at det er mange underreportere – de angir altså et urimelig lavt inntak av mange matvarer – og de har kanskje overhyppighet av ulike sykdommer, skriver han.
De svenske forskerne har også sine tanker om mulige forklaringer:
Kanskje var dette mennesker som visste at de hadde høy risiko for diabetes og hjertesykdom, og dermed var ekstra flinke til å kutte i sukkeret?
En annen hypotese er at svenskene har en sterk tradisjon for kaffe og kaker, for eksempel i forbindelse med en liten pause med kollegaene. Dermed kan jo et svært lavt sukkerinntak vitne om et fattig sosialt liv, noe som igjen er koblet til større risiko for sykdom og død.
Brus fortsatt forbundet med fare
Resultatene kan altså ikke brukes til å sikkert frikjenne kakestykket til kaffen.
På den annen side gir studien heller ingen argumenter for å spise null sukker, eller å senke dagens råd om en øvre grense på 10 prosent av kaloriene.
Det tilsvarer et daglig sukkerinntak på maks 50 gram, eller altså en halv liter cola.
Men før du faktisk hiver i deg en flaske sukkerdrikke, kan det være greit å få med seg et siste poeng fra den svenske studien:
Det er ikke nødvendigvis sikkert at sukker i alle former virker likt.
Undersøkelsen viste nemlig at deltagerne som fikk i seg sukkeret via brus og leskedrikker, hadde høyere risiko for å dø. Derimot så moderate mengder sukker fra godter ikke ut til å henge sammen med helseproblemer.
Også her kan det være mange grunner til resultatene.
– Pussig funn, men jeg tror det henger sammen med at de som bruker mye sukkerholdige drikker har usunnere vaner for øvrig, skriver Drevon.
Referanse:
S. Ramne, J. A. Dias, E. González-Padilla, K. Olsson, B. Lindahl, G. Engström, U. Ericson, I. Johansson & E. Sonestedt, Association between added sugar intake and mortality is nonlinear and dependent on sugar source in 2 Swedish population–based prospective cohorts, American Journal of Clinical Nutrition, desember 2018. Sammendrag.
