Det mener forskningssjef Mari Moren ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen.

Sebrafisken er blant de mest brukte modellorganismene i forskningsverdenen. 

Den brukes i stadig større grad innen studier av sykdom, ernæring, og for å forstå konsekvenser av forurensning.

Likevel finnes det altså ikke noen felles standard for hva slags mat som skal gis til fisken per i dag.

- Innholdet i fôret kan variere sterkt

- Dagens kommersielle sebrafisk-fôr kan variere sterkt i innhold av mineraler og vitaminer.

- Hvis man i et forsøk vil studere eksponering for miljøgifter, men ikke kjenner fôrets innhold godt nok, risikerer man i verste fall at giftresponsen kan bli maskert eller bli forsterket, sier Moren til forskning.no

Hensikten med modellorganismer som sebrafisker er at de gir samme respons hver gang, forklarer forskningssjefen:

- Det kan best oppnås når alle livsbetingelser, inklusive fôret, er standardisert, understreker hun.

Bruk av standardfôr betyr at man har en felles resept  som det er enighet om, og som ikke endrer seg fra gang til gang.

Alt for høye jern-nivåer

Moren og kolleger ved NIFES diskuterer fôrproblematikken i en såkalt correspondence i Nature der de kort kommenterer egne og andres resultater.

- I våre undersøkelser har vi studert sammensetningen av vitaminer og mineraler i fire typer kommersielt tilgjengelige fôr til sebrafisk. I to typer så vi alt for høye jern-nivåer, hvilket vi antar er giftig for fisken.

- I et av de samme fôrene var det også  fravær av vitamin C. Begge disse forholdene vil gi dårlig helsetilstand for fisken, sier Moren.

Hun legger til at konsekvensen av slik uheldig sammensetning også kan gi dårlige fiskeavkom, og at det i verste fall gjøres forsøk på syk fisk.

Risiko for unøyaktighet

- Inntrykket mitt er at de fleste forskningsmiljøer er bevisste på kvaliteten til maten de gir sebrafisken.

- Uten en felles standard som ivaretar fiskens ernæringsbehov vil vi likevel ha en risiko for unøyaktige resultater hengende over oss, sier Moren.

Hun mener det uansett blir vanskeligere å sammenligne resultater og å lære av hverandres forskning, når det ikke finnes et standardfôr.

For mus har det eksistert standardfôr siden 1970-tallet.

- Dette innebærer at forskere verden over unngår uønsket variasjon mellom samme type forsøk. Det vil si variasjon som kommer fra at fôret er forskjellig i stedet for variasjon som kommer fra for eksempel den medisinen forsøket skal teste ut, sier Moren.

Referanse:

Penglase, S., Moren, M. og Hamre, K. 2012. Lab animals: Standardize the diet for zebrafish model. Nature: Correspondence 491: 333. Mer informasjon her.