Kjempefrokost for slankere

En diger frokost med både karbohydrater, proteiner og fett kan gjøre det lettere å holde vekta etter en slankekur, mener søramerikanske forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi legger mindre vekt på utskeielser enn på det vi gjør riktig når vi skal nå et mål, som for eksempel å slanke oss eller spare penger. (Foto: Microstock)

Slanking er ikke enkelt. Likevel er det ofte slik at selve slankekuren er den lette delen. Det virkelig vanskelige er å holde kiloene unna for godt.

Nå har forskere fra Venezuela kommet fram til en diett som de mener kan være løsningen på problemene:

Start dagen med en stor, god frokost med karbohydrater, proteiner og fett, og spis små måltider med lite karbohydrater resten av dagen.

Få effektive kurer

- De fleste slankestudier har vist at strengt karbohydratfattige dietter ikke er noen god måte å redusere vekta på, sier Daniela Jakubowicz fra Hospital de Clinicas i Caracas i ei pressemelding.

- De øker sulten etter karbohydrater og sakker forbrenninga. Resultatet, etter en kort periode med vekttap, er en rask retur til overvekt.

Bare fem prosent av dietter med lite karbohydrater gir resultater som fremdeles holder seg to år etterpå, mener Jakubowicz.

Skal en diett være effektiv over lengre tid, må den kunne gi god metthetsfølelse samtidig som den demper sukkerhunger, mener forskerne, som tror de kan ha kommet fram til nettopp en slik metode.

Stor frokost

Jakubowicz og kollegaene satte 94 fete, lite aktive kvinner på to ulike slankekurer. 46 av deltagerne skulle følge en diett som nærmest var rensket for karbohydrater.

Dagsrasjonen inneholdt 1085 kalorier, og tillot bare 17 gram karbohydrater, for eksempel fra brød, frukt, frokostblanding eller melk. I tillegg kunne damene spise 51 gram proteiner og 78 gram fett om dagen. Frokosten var dagens minste måltid, med omtrent 290 kalorier.

Den andre gruppa kunne i stedet spise 1240 kalorier om dagen, med 46 gram fett, 93 gram proteiner og hele 97 gram karbohydrater. Dessuten gikk omtrent halvparten av kaloriene, og over halvparten av karbohydratene, med i en solid frokost.

Fortsatte å gå ned i vekt

Forsøket pågikk i åtte måneder. I de fire første fokuserte deltagerne på å gå ned i vekt, mens de fire siste gikk med på å hindre kiloene å legge seg på igjen.

Da halvparten av tida var gått, hadde damene på lavkarbodietten gjennomsnittlig gått nesten 13 kilo, mens jentene på storfrokostkuren hadde tatt av nesten 11 kilo. Gruppene hadde altså klart seg omtrent like bra. Men etter enda fire måneder, var forskjellene betydelige.

Kvinnene på den karbohydratfattige dietten hadde gjennomsnittlig lagt på seg over åtte kilo igjen, mens damene som startet dagen med en stor frokost hadde fortsatt å gå ned i vekt, og faktisk blitt over sju kilo lettere.

De hadde til sammen blitt kvitt rundt 21 prosent av kroppsvekta, mens den andre gruppa bare hadde kvittet seg med 4,5 prosent.

Men hvorfor var forskjellene så store?

Stoppet hunger

Damene som spiste store frokoster og en god blanding av karbohydrater, proteiner og fett, rapporterte at de følte seg mindre sultne – spesielt før lunsj – og hadde færre anfall av karbohydrathunger, sammenlignet med de andre kvinnene.

Jakubowicz tror nettopp dette kan være noe av grunnen til at frokostdietten virket så bra.

Den stopper den verste sulten og sukkerhungeren. Dessuten er den sunnere en de ekstremt karbohydratfattige kurene, fordi dietten tillater folk å spise mer frukt, slik at de får i seg nok fiber og vitaminer, mener forskeren.

Referanse:

Forskningen ble lagt fram på det 90. årlige møtet i The Endocrine Society, som ble holdt i San Francisco, 17. Juni 2008.

Powered by Labrador CMS