Ny forskning taler for GI-dietten

Hvordan slanke seg med mest mulig uttelling for minst mulig kostholdsmessig pine? Dagens tips er GI-dietten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dietter basert på glykemisk indeks kan se ut til å virke en smule bedre enn slankekurer som ikke tar hensyn til hvordan kjemien i maten påvirker blodsukkeret, mener forskere fra University of Sydney.

- Moderat reduksjon i glykemisk verdi ser ut til å øke graden av fettap, særlig hos kvinner, skriver forskerne, som dessuten mener at GI-diettene gir lavere kolesterolnivå.

Oppløselige karbohydrater

En av de hete, skjønt omdiskuterte, taktikkene for å få fettet til å fordufte fra flankene går altså under navnet GI-dietten, hvor GI står for glykemisk indeks.

Og glykemisk indeks er rett og slett et mål for hvor fort karbohydratene i forskjellig mat løser seg opp og blir til sukker i blodet. Dette har igjen innvirkning på hvor fort blodsukkeret skyter i været - og ramler ned igjen.

I følge forkjemperne for GI-dietten skal oppløseligheten av de overnevnte karbohydratene være omvendt proporsjonal med oppløseligheten av disseflesket. Altså: jo flere lavglykemiske, tungoppløselige karbohydrater i kosten, jo lettere forsvinner kiloene.

Og nå kan det jammen se ut til at GI-tilhengerne har rett. I hvert fall en smule.

Best i test

En ny undersøkelse av 129 overvektige australiere viste nemlig at de som fulgte en diett rik på lavglykemiske karbohydrater gikk mer ned i vekt enn frivillige på andre kurer.

- Som konklusjon, i hvert fall på kort sikt, antyder funnene at glykemisk verdi i kosten, og ikke bare totalt inntak av energi, påvirker reduksjon av vekt, skriver forskerne fra University of Sydney i rapporten.

I tillegg virket det som om GI-dietter også hadde en fordelaktig innvirkning på kolesterolnivået. Dietter basert på lavglykemiske fullkornprodukter reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer, mener forskerne.

Vi legger mindre vekt på utskeielser enn på det vi gjør riktig når vi skal nå et mål, som for eksempel å slanke oss eller spare penger. (Foto: Microstock)

Fire grupper

Resultatene bygger altså på en 12 ukers test hvor 129 overvektige mennesker ble delt opp i fire tilfeldige grupper. Hver av disse gruppene gikk på følgende dietter:

Gruppe 1 Mye karbohydrater, høy glykemisk indeks
Gruppe 2 Mye karbohydrater, lav glykemisk indeks
Gruppe 3 Mye proteiner, høy glykemisk indeks
Gruppe 4 Mye proteiner, lav glykemisk indeks

Selv om alle deltagerne gikk ned i vekt, så det ut til at flere av deltagerne i gruppe to og tre klarte å gå ned mer enn fem prosent av kroppsvekta, sammenlignet med de andre gruppene. Verst ut var gruppe én, med mye karbohydrater og høy glykemisk indeks.

Når det gjaldt nivåer av farlig kolesterol i blodet, så resultatene gode ut for gruppa med mye karbohydrater og lav glykemisk indeks, mens gruppe tre, med mye proteiner og høy glykemisk indeks hadde de verste resultatene.

Dermed kan det altså se ut til at folk på slanker’n kan ha hjelp av et kosthold med mye karbohydrater og en stor andel lavglykemiske matvarer som yoghurt naturell, plommer, epler, havregryn og bønner.

Så klart i godt selskap med kaloritelling og mye mosjon.

Referanse:

J. McMillan-Price, P. Petocz, F. Atkinson, K. O’Neill, S. Samman, K. Steinbeck, I. Caterson, J. Brand-Miller, Comparison of 4 Diets of Varying Glycemic Load on Weight Loss and Cardiovascular Risk Reduction in Overweight and Obese Young Adults, Archives of Internal Medicine, Vol 166, 24. juli 2006, s. 1466-1475.

Powered by Labrador CMS