Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
– Spis mer grønnsaker! oppfordrer forsker Anne-Berit Wold fra NMBU. Her med to håndfuller antioksidantrik grønnkål.

De fem sunneste grønnsakene

Grønnsak-forsker Anne-Berit Wold gir deg oversikten over de sunneste grønnsakene. Og hvorfor du bør spise mer av dem.

20.3 2015 10:12

Diskusjonene går om lavkarbo, lowfat, hva som er sunt kjøtt og om du skal droppe frokosten.

Forsker Anne-Berit Wold ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har oppskriften på hva som skal til for å gå ned i vekt, samtidig som du får i deg næringsstoffene kroppen har bruk for.

Hun sier:

– Spis mer grønnsaker!

Grønnsaker inneholder antioksidanter som beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler. På denne måten verner de oss mot blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer. Eksempel på antioksidanter er C-vitamin, E-vitamin og betakaroten.

Her er forskerens fem på topp-liste over de sunneste grønnsakene:

Grønnkål


Grønnkål – best på antioksidanter.

Anne-Berit Wold og forskerkolleger har forsket på grønnkål i mer enn ti år og gleder seg over at grønnsaken endelig er å finne i butikkene. Grønnkål danker ut alle andre grønnsaker når det gjelder innhold av antioksidanter. 

– Grønnkål blir bedre på smak etter en frostnatt, og egner seg derfor godt for det norske klimaet. Den smaker ikke så godt fersk, den blir litt «trælete», og bør varmebehandles. Andre antioksidantrike grønnsaker er blant annet rødkål og brokkoli.

Kålrot

Den tradisjonelle grønnsaken er rikest på C-vitaminer blant grønnsakene. Den er helt nødvendig tilbehør til pinnekjøttet, men brukes lite utover dette.


Kålrot – rikest på C-vitaminer.

– På grunn av C-vitaminet bør vi spise mye mer av denne rotgrønnsaken. Kålroten burde vært mer i bruk enn den er i dag, og matindustrien bør finne måter å tilby kålrot til forbruker, gjerne solgt i staver, slik at tilgjengeligheten blir bedre og forbruket går opp, sier Wold.

I forskerteamet hun er tilknyttet er det gjort forsøk på kutting og pakking av fersk kålrot, med vekt på at næringsinnhold og smak ikke skal forringes. Det kan bety at vi får kålrot for salg som snacks i nye former i butikkene etter hvert. Andre grønnsaker som er rike på C-vitamin er paprika og brokkoli.

Tomat


Tomat – med krefthemmende skall.

Lykopen er et fargestoff som det finnes mye av i tomater, og mest finner du i skallet.

– Flere studier viser at lykopen er krefthemmende. Lykopen tilhører en stor gruppe kalt karotenoider. Noen av disse er viktige for kroppen, blant annet betakaroten som det finnes mye av i gulrot, sier Wold. 

Brokkoli

Denne grønnsaken inneholder mye glukosinolater, som har positiv innvirkning på flere kreftformer, særlig typen glukorafanin er i flere forsøk testet på kreft med positiv virkning.


Brokkoli – med mye glukosinolater.

Det finnes cirka 150 forskjellige og alle grønnsaker i kålfamilien har et høyt innhold av glukosinolater.

– Hvilke vi finner og hvor mye som finnes, kan variere. En studie gjort for noen år tilbake viser at det er stor variasjon i innholdet av glukosinolater i ulike sorter rød og hvit hodekål. Lagringsforsøk med brokkoli viser et de er relativt stabile, sier Wold.  

Løk

Løk har positive helseeffekter blant annet fordi den inneholder flavonoider.


Løk – kan forebygge hjerte-karsykdommer.

– Dette er en gruppe fenolforbindelser som er gode antioksidanter i tillegg til å ha andre positive egenskaper. Løk inneholder også svovelforbindelser som kan forebygge blant annet hjerte-karsykdommer.

– Svovelforbindelsene er også med på å gi løk den karakteristiske lukten og smaken. Disse påvirkes av type løk og av hvilke forholdene løk dyrkes og lagres under. Det er derfor løk noen ganger smaker sterkere enn andre ganger, forklarer Wold.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse