Økt kreftfare med proteinrik mat?

At overvekt øker kreftfaren, er ikke noe nytt. Men kan vinninga gå opp i spinninga dersom man slanker seg ved å følge proteindietter? En ny undersøkelse tyder på det.

Published

Det finnes mye forskning som peker på sammenhengen mellom kosthold og kreftrisiko.

Overvektige mennesker har langt større sjanse for å utvikle en rekke kreftformer.

Dette er selvfølgelig et godt argument for å slanke seg, og mange kurer finnes på markedet.

Brød er Djevelens verk…

De senere årene har det vært populært med slankekurer basert på høyt proteininntak. Fedon Lindberg bygget et imperium på å advare folk mot overforbruk av brød og poteter, mens Atkins-dietten gikk enda lenger.

Begge diettene blir ofte tendensiøst fremstilt i media; poengene fra begge er at et høyt inntak av lettfordøyelige karbohydrater, som sukker, hvitt mel og poteter, vil føre til at du legger på deg.

Derimot er det lurt å spise mer protein.

Men å spise for mye protein kan føre til større sannsynlighet for å utvikle krefttyper som ikke henger sammen med overvekt, antyder en ny studie.

Den er publisert i siste nummer av American Journal of Clinical Nutrition, og hovedforfatter er Luigi Fontana, amanuensis i medisin ved Washington University.

Veggisgruppe

Fontana og hans kolleger fulgte et utvalg mennesker, delt inn i tre grupper, over tid.

"Å løpe 75 kilometer i uka hjelper, men kostholdet hjelper mer."
"Å løpe 75 kilometer i uka hjelper, men kostholdet hjelper mer."

En gruppe besto av 21 slanke mennesker som spiste vegetarisk mat med lavt proteininnhold og mye råkost.

En annen besto av 21 utholdenhetsløpere. De hadde et vestlig kosthold med flere kalorier og mer protein enn vegetarianerne.

Men ettersom de i gjennomsnitt løp over 75 kilometer per uke var de ikke særlig mye mer lubne enn råkostspiserne.

Den tredje gruppa besto av mennesker med stillesittende livsstil, som spiste et kosthold med større innslag av sukker, behandlede kornprodukter og dyreprodukter.

Kontrollert

Det ble sørget for at faktorer som kjønn, alder og andre demografiske faktorer ikke påvirket utfallet. Ingen av deltagerne røyket eller hadde diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, lungesykdommer eller andre kroniske sykdommer som kunne ha påvirket utfallet.

Lavproteingruppa spiste 0,73 gram per kilo kroppsvekt, løperne fikk i seg 1,6 gram mens de stillesittende åt 1,23 gram.

Anbefalt dagsinntak er 0,8 gram protein, opplyser Sosial- og Helsedirektoratet. Det er nesten umulig å komme under dette nivået med et vanlig kosthold.

Det viste seg at både “veggisgruppa” og løperne hadde lavere nivåer av plasma-vekstfaktorer og visse hormoner som knyttes til kreftrisiko.

Få kalorier best

- Men de som fulgte en diett med få kalorier og lite protein hadde betraktelig lavere forekomst av en bestemt plasma-vekstfaktor ved navn IGF-1, enn like slanke løpere hadde, sier Fontana.

Han håper å kunne forske mer på dette, men mener at funnene tyder på at vi bør spise mindre protein enn vi gjør.

Så hvordan skal vi da spise?

Fontanas kostholdsråd er ikke revolusjonerende. Fullkorn, bønner, frukt og grønt. Man bør spise langt mindre dyreprodukter, mener han, men få i seg litt rødt kjøtt innimellom.