Mens vanlige kostholdsapper gjerne blir utviklet for at brukerne skal gå ned i vekt, skal den nye appen Appetitus hjelpe eldre til å holde vekta og å bedre helsesituasjonen sin.

I tillegg til å øke pasientenes engasjementet og forståelse for egen helse, gir applikasjonen helsepersonell viktig innsikt om pasientenes ernæringssituasjon.

Det viser en ny studie fra Universitetet i Oslo som har sett på bruken av applikasjonen i hjemmehjelpstjenesten.

Pasientene ble mer opptatt av ernæring

Studien viser at appen åpnet for samtaler om ernæring mellom helsepersonell og pasient.

– Pasientene ble mer oppmerksom på deres egne kostholdsbehov når de aktivt registrerte hva de spiste og drakk. Gjennom loggføring gir appen veiledning. Denne veiledningen ble kombinert med råd fra helsepersonell, sier Caroline Farsjø, PhD-kandidat ved Institutt for helse og samfunn.

Helsepersonell i studien rapporterte også at appen gav dem mer autoritet når de kom med ernæringsråd.

Viktig kilde til kunnskap om mat

– Feilernæring preger helsen til eldre pasienter negativt på mange måter – dårligere livskvalitet, nedsatte fysiske og kognitive funksjoner, komplikasjoner ved akutt sykdom. Å kunne identifisere risiko og gi råd om ernæring er en viktig oppgave for helsepersonell. Studien viser at appen er en viktig kilde til informasjon slik at helsepersonell kan avdekke risiko på et tidligere tidspunkt, forteller Farsjø.

Bruk av kostholdsappen handler ikke om å gjøre radikale endringer i pasientens spisevaner, men å oppmuntre eller individuelt tilpasse tiltak ut ifra behov.

– Når du har levd en langt liv kan det være utfordrende å snu om på etablerte matvaner. Vi må bygge på de rutinene pasienten har og det som fungerer, sier Farsjø.

Utfordringer med bruk av appen

Selv om konsekvensene ved feilernæring er velkjent, er ernæringsarbeid krevende og god rådgivning en begrenset ressurs i den norske helsetjenesten.

I tillegg vil ofte ansvar for andre praktiske og planlagte oppgaver prioriteres.

– Helsepersonell i studien rapporterte at den største barrieren ved å bruke Appetitus var å prioritere tid. Manglende kunnskap rundt ernæring var en annen bekymring. Det er derfor nødvendig å etablere gode rutiner og krav, for å sikre god ernæringspraksis, sier Farsjø.

Pasientene i studien ble rekruttert etter hvilke evner og forutsetninger de hadde for å kunne bruke verktøyet, noe som kan ha ekskludert svakere pasientgrupper.

– Å integrere velferdsteknologi i helsetilbudet, også om ernæring, er viktig for å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Helsepersonell som deltok i studien løftet også behovet for å bruke denne typen applikasjoner som verktøy i å overvåke ernæringssituasjonen til kognitivt svakere pasienter, forteller Farsjø.

Brukte appen i åtte uker

I alt deltok 24 helsearbeidere og 29 pasienter i studien. 75 prosent av pasientene registrerte daglig inntaket sitt av mat og drikke over en periode på åtte uker. Resten brukte applikasjonen mer sporadisk.

Helsepersonell og pasienter kom fra fem hjemmehjelpsdistrikt i Oslo kommune, Tvedestrand kommune, Bærum kommune og Drammen kommune.

Referanse:

Caroline Farsjø m.fl: Using a tablet application about nutrition in home care—Experiences and perspectives of healthcare professionals. Health and social care in the community. 2018. DOI: https://doi.org/10.1111/hsc.12685. Sammendrag.