I Danmark er det ikke tillatt med mer enn to gram transfett i produkter. Overholdes ikke lovverket, medfører det to års fengsel. I Norge finnes det ikke lovverk for bruk av transfett.
Transfett er oppvarmet plantefett blandet med nikkel og hydrogen. Transfett finnes både i flytende og i fast form.
Oppvarmingsprosessen gjør at fettet harskner mye langsommere enn annet fett. Dessuten er det billig å produsere.
Transfett er bevist å fremme betennelser i blodåreveggen, og dermed utvikling av hjerte- og karsykdommer.
Forskning viser at transfett øker det dårlige kolesterolet og senke det gode kolesterolet. I tillegg øker transfett risikoen for kreft.
Norsk matbransje hevder at det ikke er nødvendig å ha tilsvarende lovverk i Norge, fordi norsk matindustri har redusert bruk av transfett til det minimale, og at det nærmest ikke er transfett i norskproduserte produkter, ifølge professor Steen Stender fra Universitetet i København.
Han taler likevel for at Norge også innfører et forbud, og får støtte fra professor Anna Haug ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
– Jeg er helt enig med Stender i at vi i Norge også burde ha samme lov som i Danmark når det gjelder transfett, sier Haug.
– Matvareindustrien i Norge har tatt ansvar, og derfor har vi nesten ikke transfett i norske matvarer. Likevel har vi en del importerte matvarer.
Transfett i importerte kaker
Når Stender reiser rundt i verden og holder foredrag, legger han alltid inn en kontrollrunde på jakt etter transfett i produkter i de landene han besøker.
Det gjorde han også i forbindelse med en konferanse i Oslo nylig, som ble avholdt i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og UMB.
Stender oppsøkte seks butikker i Oslo, tre innvandrerbutikker på Grønland i Oslo og tre kjedebutikker. I innvandrerforretningene fant han flere produkter med opp mot 14-15 gram transfett.
Anbefalt maksimalt inntak er 3 gram per dag. Produktene med mest transfett var kaker og kjeks importert fra østeuropeiske land.
Norge bør være i front
Undersøkelsen til Stender i Oslo viser at det er en forskjell i hvem som får i seg transfett.
– Selv om transfett ikke ser ut til å være et stort problem i gjennomsnittskostholdet i Norge i dag, kan man tenke seg at det kan være et problem for enkelte personer som for eksempel liker å spise mye av en spesiell type importert kjeks som inneholder transfett, sier Haug.
– Det er viktig at vi i Norge går foran som et godt eksempel for de landene der det fortsatt brukes mye transfett i produktene, slik at det kan være lettere for disse landene også å forby transfett, sier hun.