Hvilket kosthold er godt for hjertet?

Ekspertene er uenige om hvilken diett som er best for helsa. Men de er enige om at fett og karbohydrater er de viktigste næringsstoffene å kutte ned på.

Publisert
Noen slankere kutter ned på fett, andre på karbohydrater. Magert kjøtt gir lite av begge. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Noen slankere kutter ned på fett, andre på karbohydrater. Magert kjøtt gir lite av begge. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Høyt blodtrykk er en av de store risikofaktorene for dødelighet. I 2009 fikk 14 500 hjerteinfarkt i Norge.

Karbohydrater og fett bidrar med nærmere 90 prosent av vårt nettoenergiinntak. Hvilke diett skal vi velge for å holde oss friske?

Det er i løpet av årene blitt dokumentert at folk går ned i vekt på lavkarbodiett.

Samtidig viser flere studier at lavkarbodietter kan gi folk økt kolesterol.

Mens folk som går på dietter med lite fett øker inntaket av karbohydrater.

Virkningen av karbohydrater

– Karbohydrater bidrar direkte til diabetes type 2 og indirekte og direkte til hjerte- og karsykdommer, sier professor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Han holdt nylig et innlegg på konferansen Godt for hjertet, arrangert av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), i samarbeid med UMB.

I løpet av et år får vi i oss 51 kilo sukker. Av disse får vi 9 kilo fra frukt, 3 kilo fra grønnsaker, 8 kilo fra melkeprodukter og 31 kilo fra hvitt bordsukker, ifølge Svihus.

Lite hjelp med grovere mel

Vi setter også til livs 77 kg av andre karbohydrater i form av stivelse. Stivelse kommer i all hovedsak fra korn, hvorav det aller meste er siktet hvetemel. Resten av stivelsen får vi fra poteter og belgvekster.

– Det er stivelsen i karbohydratene som skaper problemer dersom man ønsker å redusere vekten. Derfor hjelper det ikke å bytte ut det siktede hvetemelet med andre kornsorter, hevder Svihus.

– På den annen side er det mer av andre næringsstoffer i grovere meltyper. Det er synd at mesteparten av kornet vi konsumerer er siktet hvetemel, for i dette melet er innholdet av viktige næringsstoffer sterkt redusert, sier han.

Feil utvikling

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Knut Inge Klepp uttrykte bekymring for økt global fedmeepidemi under kostholdskonferansen. Fedmeepidemien er økende også i Norge, og urovekkende økende blant barn.

Skremmende mange unge er misfornøyd med kroppen sin. Klepps budskap er at ernæring ikke alltid må kobles til slanking, slik det fremstilles i medier.

– Det er grunn til å være kritisk til dokumenterte slankegevinster, slik det fremstilles i media, sier Klepp.

Utviklingen de siste årene viser også positive trender: Inntaket av frukt og grønt går opp, og sukkerinntaket går ned. Inntaket av rødt kjøtt er stabilt, selv om helsemyndighetene helst hadde sett av det ble redusert.

Hver enkelt – sin diett

Det finnes i dag to millioner vitenskapelige publikasjoner om kosthold og helse. Ekspertene er fortsatt uenige om hvilken diett som egner seg best, men alle er enige om at dietten må tilpasses hvert enkelt individ.

De er også enige om at fett og karbohydrater er de viktigste næringsstoffene å kutte ned på, og at hva du velger å erstatte fettet eller karbohydratene med når du er på slankern, er avgjørende for både vekttap og helse.

– Navnet på kostholdet er langt mindre viktig enn hva du egentlig spiser. Det viktige er hva du erstatter lavkarbodietten eller lavfettdietten med, sier generalsekretær i LHL, Frode Jahren.