Ribbe, pinnekjøtt, lutfisk, juletorsk, medisterkaker, surkål, riskrem, akevitt og øl. Det er ingen tvil om at det er mye god mat å se fram til i jula. Men hva skjer med fordøyelsen vår når vi hiver innpå med julemat? 

Simon E. Nitter Dankel er førsteamanuensis ved Senter for ernæring, UiB. Snart skal han lede et nytt forskningsprosjekt om karbohydrater, fedme og diabetes. Her forteller han hva julematen gjør med fordøyelsen vår og hvorfor du ikke burde spise for mange klementiner på en gang.

Hva gjør norsk tradisjonell julemiddag med fordøyelsen?

– Dette er jo matvarer som nordmenn har spist til alle tider. Kjøtt og fisk har ikke en uheldig effekt på tarmfunksjonen eller tarmfloraen som jeg vet om. Det er mer problematisk med melprodukter og all den søte maten vi spiser.

Hva med tilbehør som saus, poteter, rødkål og surkål?

– Dersom fordøyelsessystemet blir utsatt for matvarer man sjelden spiser, som kål for eksempel, så kan konsekvensen være gass. Men dette er forbigående og mindre problematisk. Jeg tror egentlig ikke at selve julemiddagen vil ha noen negativ effekt for de fleste, i alle fall så lenge man ikke stapper seg altfor mett.

Kan man dø av for mye julemat?

– Ja, det går an å dø av å spise og drikke for mye. En typisk myte fra USA under Thanksgiving, er at det er flere som dør av hjerteinfarkt da. Det er likevel tvilsomt at man kan spise til man sprekker. Kroppen er ganske flink til å tilpasse seg og den gir beskjed lenge før man revner. En ting som man likevel bør være klar over, er faren med å spise for mange klementiner.

Klementiner, er det også farlig nå? 

– Naboen min er tarmkirurg. Han sier at dersom man spiser altfor mange klementiner i løpet av kort tid, kan det hope seg opp fiber som tarmene ikke klarer å fordøye. Resultatet er tarmslyng og i verste fall ender man under kniven. Dette er noe kirurger rapporterer om hver jul.

Hjelper akevitt på fordøyelsen?

– For det første: At akevitt hjelper på fordøyelsen, er ikke testet ut vitenskapelig. Det er vel mest et kjerringråd. For det andre: Det er klart at de store måltidene man gjerne spiser til jul, gjør at man kan få en tung fordøyelse, med oppblåsthet og forbigående ubehag. Fett og proteiner vil ikke gi dette ubehaget i seg selv. Det er heller karbohydratene som gjerne fører til fordøyelsesplager, spesielt fra melprodukter.

Hvorfor får vi fordøyelsesplager av karbohydrater?

– Tarmbakteriene spiser litt av maten vi får i oss. Noen typer tarmbakterier som spiser karbohydrater, produserer blant annet gass som en konsekvens. Dette fører igjen til at man blir oppblåst og føler ubehag.

– Det er faktisk forskjellig fra person til person hvilken miks av tarmbakterier man har i magen. Hvis noen har mange tarmbakterier som trives bra med sukker og melprodukter, så kan det fort gi et ekstra sterkt ubehag om man fôrer disse overdådig. Forskning viser også at sammensetningen av tarmbakterier påvirker appetitt, fedme og diabetes. Mye tyder på at liten variasjon av tarmbakterier er ugunstig, og en stor variasjon er bra.

Hvordan påvirker tarmbakterier fedme?

– Dersom bestemte typer tarmbakterier blir fôret med favorittmaten sin, kan dette få negativ effekt på hvordan man lagrer fett fra både karbohydrater, fett og proteiner. Disse bakteriene kan også være spesielt glupske. Forskning har vist at dersom man overfører tarmfloraen fra overvektige mus til slanke mus, så blir de feite.

– Det kan se ut til at tarmbakteriene også kan styre appetitten vår, slik at de får mer av favorittmaten sin, men her gjenstår det mer forskning. Det kan hende at noen har for mange tarmbakterier som er ugunstige for å lagre fett eller som gjør at de har mer appetitt på karbohydrater. De vil i så fall lagre enda mer fett enn andre i julen. Det er kanskje litt urettferdig.

Er det mulig å oppdra tarmbakteriene?

– Forskerne tror at vi er født med eller veldig tidlig i livet etablerer en bestemt tarmflora, som holder seg ganske stabil. Men vi vet også at man kan påvirke tarmfloraen med ulike matvarer og dermed appetitten og hva man har lyst på. Det foregår faktisk en del forskning på hvordan bestemte matvarer påvirker tarmfloraen positivt eller negativt på ulike måter.