Vil temme ville blåbær

Den er sunn, smakfull og helt vill. Men norsk skogsblåbær bør kunne dyrkes på linje med andre kultiverte bærarter, mener forskere i Bioforsk. Fortsatt gjenstår å finne ut av mange hemmeligheter.

Publisert

Fakta om blåbær

Innenfor slekten bærlyng (Vaccinium) finner vi mange arter som vokser naturlig over store områder her i landet. Både blåbær (V myrtillus), tyttebær (V.vitis-idaéa), tranebær (V. oxycóccus) og blokkebær eller skinntryte (V. uliginósum) hører til denne slekten.

De fleste som går i skog og mark kjenner flere av disse artene, og år om annet blir det høstet og brukt betydelige mengder av noen av disse ville bærene.

I tillegg til de nevnte artene, har vi de såkalte “highbush” og “lowbush” blåbærene fra Canada og USA som hører til samme slekten, men det er arter som ikke vokser naturlig hos oss.

Hageblåbær (V. corymbosum) er av typen “highbush” og er en stor kultur over store deler av verden. “Lowbush” (V. Angustifolium og V. mytilloides) er først og fremst dyrket i stor målestokk i deler av Canada og USA.

En nærstående art er V. angustifolium f. nigrum som ofte vokser sammen med den første, men har litt annen bladfarge og bær som er skinnende svarte uten blått dugg. De to artene er ellers svært like når det gjelder både kjemisk innhold og dyrkingsegenskaper.

Innhold av antioksidanter (mmol/100 g) i ulike bærarter:

Nype 39,46
Krekling 9,17
Skogsblåbær 8,23
Solbær 7,35
Markjordbær 6,88
Tyttebær 5,03
Ville bringebær 3,97
Molte 2,83
Hagejordbær 2,17
Rips 1,78
Stikkelsbær 1,45
Moreller 1,02

(Halvorsen et al. 2002)

Det er ikke bare…blåbær.

Mange år har gått siden Alf Prøysen sang om Lillebror som ringlet med tjuefire blåbær i et lokk. Det er også lenge siden at folk flest tok søndagsturen til skogs med bærspannet.

Likevel er det store muligheter for norske blåbær, mener forskerne.

Økt fokus på kosthold og helse gjør blåbær spesielt interessant. Blant våre ville bær har blåbær og krekling størst innhold av antioksidanter, og den er interessant både for næringsmiddel- og medisinsk industri.

Kan temmes

I dag importeres det meste av vårt forbruk av blåbær. Skal det bli norske blåbær igjen, må bæra kultiveres, og bærplukkeren monteres på traktoren.

- I Canada har de dyrka blåbær for salg i over 50 år. De har etter hvert utvikla ulike teknikker for både dyrking og høsting, og selv med enkle manuelle “høstevogner” plukker de lett 150 kilo per time.

"Den lille bærplukkeren ble igjen hjemme. Dette er blåbærhøsting i Canada."
"Den lille bærplukkeren ble igjen hjemme. Dette er blåbærhøsting i Canada."

- På traktorhøstere er kapasiteten enda større, og mye av disse teknikkene kan godt overføres til Norge, mener bærforskerne Arnfinn Nes og Rolf Nestby i Bioforsk.

Sammen med kollega Inger Martiniussen har de vært i Canada for å “høste” av deres erfaringer.

 

Utmarksressurser

- Vi ønsker å utvikle metoder som kan utnytte de store utmarksressursene i Norge. Forskning og utvikling på ville bær er et av satsingsområdene for Bioforsk, og utfordringen blir å finne teknikker og driftsformer som passer for norske forhold og norske bærarter.

Det sier Rolf Nestby, som vil ha et forskningssamarbeid med Canada. I de østligste provinsene er “lowbush blueberry” storindustri, og i Novia Scotia ble det høstet 18 000 tonn til industrien.

I dette området foregikk det meste av høstingen med store traktorer, mens i Quebec foregikk høstingen manuelt med høstevogner utstyrt med fingre som en vanlig bærplukker.

Områdene i Canada ligger rundt 45. breddegrad, på høyde med Sør-Frankrike. Men i fravær av Golfstrømmen, kan klima og dyrkingsforhold sammenlignes med Norge. Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes på samme måte, mener Nestby og Nes.

Hemmeligheter

-Sjøl om vi kjenner den norske blåbærplanten godt, mangler vi grunnleggende kunnskap om plantefysiologiske forhold, krav til jord, vatn og næringstilgang for optimal vekst og avling.

- Vi må også regne med at det er stor variasjon i flere egenskaper hos blåbærplanter som finnes naturlig i ulike deler av landet, sier Arnfinn Nes, som mener vi kan dra stor nytte av erfaringene fra Canada når vi skal finne de beste sortene til kultivering.

Det er forsket en del på dette allerede, og Norge har kommet langt med å dyrke hageblåbær. Men i denne produksjonen må en ta utgangspunkt i naturens egen produksjon.

Naturlig produksjon

- Det meste av blåbærarealene i Canada har utviklet seg fra skogsområde med blåbærlyng. Ved hogging av skog får plantene gode vekstvilkår og sprer seg fort. Blåbærplantene er ellers nøysom og klarer seg bra uten gjødsling og vatning, sier Arnfinn Nes.

Han poengterer at økt lystilgang også gir mer ugras. Samtidig kan gjødsling være aktuelt for å gi plantene optimale forhold.

Han er sikker på at blåbær kan dyrkes kommersielt i Norge også.

- Stadig mer kunnskap om frukt og bær sine helsebringende effekter gjør behovet større, og målet må være at vi om noen år kan høste skogsblåbær på samme måte som andre kultiverte bærarter, mener Arnfinn Nes.

Bare blåbær?

Men om framtida for norske blåbær ligger i kultivering og maskinell høsting, får vi håpe det aldri bli gammeldags å gå i bærskogen med spann, bærplukker eller kremmerhus.

Det kan ikke erstatte den tradisjonelle bærturen, som er sunn i seg sjøl, mener forskerne fra Bioforsk. Og med Alf Prøysen i minnet, er det bare å se frem til høsten igjen:

Så kom de opp i skauen, og så kom de til ei slette,
der var det bare blått i blått så langt de kunne se.
Så satte de seg ende ned, så spiste de seg mette,
så fant de seg en tue hver og ropte : “Fritt for det!”

“Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi i gang!”
Og over hele sletta sa det : “Kling” og “Pling” og “Plang”.

Først sang det i et melkespann, så klang det i et krus,
det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus,
men fra den minste tua sa det “Plingeling” i flokk,
- for oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk.