I oktober kom nye retningslinjer for spedbarnsernæring fra Helsedirektoratet.

Her tar de for seg betydningen av å introdusere spedbarn for ulike smaker. Studier har vist at det må mange forsøk til.  

Vi liker best umami og søtt

De fem grunnsmakene hos mennesker er søtt, salt, surt, bittert og umami. Babyer har en medfødt forkjærlighet for mat som smaker umami og søtt. 

Salt er en lett gjenkjennelig smak for dem på grunn av det salte fostervannet.

Vi er alle født med en naturlig skepsis til sure og bitre smaker, som vi får i blant annet grønnsaker og frukt. Det er en stor fordel at barn tidlig lærer seg å like disse smakene.

Kan bli kresne av å ikke smake

Den nye Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring slår fast at det er viktig å gi barn mulighet til å smake på mange ulike matvarer så snart det får annen mat enn morsmelk eller morsmelkserstatning.

Barn som ikke får sjansen til å kjenne på ulike smaker og konsistenser når de er små, kan bli mer kresne i matveien.  Om barn blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger, øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen.

Barn aksepterer for eksempel grønnsaker lett om de får dem servert med en gang de starter opp med annen mat, men ikke like lett når de er blitt litt eldre – rundt to-fire år gammelt.

Kumelk etter ett år

Når det gjelder introduksjonen av kumelk til barn, opprettholdes samme råd som før.  Fordi vanlig kumelk inneholder lite jern, bør ikke barn under ett år få den som drikke eller i grøt.

Men mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av det første året. For eksempel i sauser, bakervarer, og pålegg. Barn liker gjerne smaken på kumelk da den minner om morsmelka.

Fra rundt 10 måneders alder kan barn også få opptil 2-3 spiseskjeer yoghurt eller en halv desiliter syrnet melk, gjerne sammen med kornvarer.

Barn bør få de magre melkevariantene, altså skummet eller lettmelk. Barn kan også drikke melk med probiotiske melkesyrebakterier, men Vitenskapskomiteen for mattrygghet har anbefalt at slike produkter ikke bør brukes til barn før de har fylt ett år.

Smaksvinduet

I enkelte perioder er barn trolig mer mottakelige for å lære.

– Det er enighet blant spesialister på barns spiseutvikling om at det med stor sannsynlighet er sensitive perioder i spedbarns utvikling, både for smakspreferanser og for tilvenning til mat med klumpet konsistens, sier Helle Schiørbeck, psykologspesialist ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.

– Barn er forskjellige, og det er viktig å følge med på barnets interesse for smaker når foreldrene prøver ut mat med nye konsistenser.

Schiørbeck forteller at grimaser ved nye smaker er normalt. Og at barnet skyver klumper ut av munnen.

– Så lenge barnet viser vedvarende interesse og er med på videre utprøving, befinner vi oss innenfor det som er normalt ved barns utforsking av nye matvarer.

En slik periode er ved 4 til 7-8 måneders alder, det såkalte smaksvinduet. Dette er en særlig sensitiv periode for å lære å like varierte smaker, og barn bør derfor få prøvesmake forskjellige typer mat.

En teskje av gangen

Foreldre oppfordres av fagfolk til å introdusere matvarer en og en. Til å begynne med gis bare bittesmå smaksporsjoner; som å smake på en teskje med den aktuelle matvaren.

Schiørbeck forteller videre at en ny og overlappende periode er ved 6-10 måneders alder, det er et såkalt «konsistensvindu». Da er barnet klart for å utforske konsistenser – og nå er det tiden for å introdusere mat med klumper.

Alle typer mat i en konsistens som er tilpasset barnet, kan tilbys fra seks månedersalder. Dersom barn spytter ut maten, betyr det ofte bare at de ennå ikke har lært å håndtere mat som ikke er flytende.

Nye studier viser at noen barn foretrekker mat som kommer inn i munnen som en samlet klump som de må kna og bearbeide i munnen før de svelger. Det kan for eksempel være myk farsemat eller litt myk og moden banan eller avocado.  Også her er bør foreldrene starte med små smaksprøver.

Fra barn er rundt 12 måneder og frem mot 5 til 8 års alder er de naturlig skeptiske til nye matvarer. Dette er en naturlig kresen periode i barnets spiseutvikling, som topper seg rundt 20 måneders alder.

Ifølge Schiørbeck kan det være en fordel å introdusere barn for et variert utvalg matvarer før den kresne fasen begynner.

Opp mot femten forsøk

Nanna Lien, professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo, viser til erfaringer fra en pågående studie blant barnehagebarn i Vestfold og Buskerud, BRA-studien. Forskerne vurderer tiltak som kan øke inntaket av grønnsaker blant barn i alderen 3-5 år:

Hun forteller at det kan ta ti til femten forsøk for å få et barn til å like en ny smak:

– Det er nok mange som ikke har den samme tålmodigheten som den barnehageansatte i BRA-studien som meldte tilbake at dette stemmer. Når barna har sett og smakt grønnsaken femten ganger så spiser de den.

– Studien har fått de ansatte i denne barnehagen til å motivere barna til å smake flere ganger – noe som gjør at de lærer å like grønnsaker, sier Lien.

Et godt forhold til mat og måltidene

Både tilbudet og måltidene påvirker barns spiseutvikling, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Kjersti Birketvedt ved Nasjonalt Kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.

– Spise- og kostholdsutvikling går hånd i hånd. Barn må få tilbud om mat som de liker og mestrer, og samtidig hjelpes til å utvikle kostholdet videre.

– Barn som blir matet lenger enn de har behov for, eller som alltid får de matvarene de liker best og spiser mest av, får dårligere muligheter for å lære seg å spise selv og å like nye matvarer, sier Birketvedt

Hun forteller at for at barnet skal få et godt forhold til mat og måltider, er det viktig at spising og måltider forbindes med positive opplevelser. Barn kan utvide kostholdet sitt gradvis via hyggelige måltider der andre viser at de liker forskjellig mat.

Å smake på ny mat skal være spennende og ufarlig, og det er lov å ikke like noe med en gang.

– Press eller tvang gir ikke matlyst og matglede. Som i andre utviklingsområder er barn forskjellige. Noen barn er tidlig ute med å spise mange forskjellige slags matvarer, mens andre bruker god tid på å utvikle kostholdet sitt, sier Birketvedt.

Referanser:

Spedbarnsernæring. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Helsedirektoratet 2016.

H Coulthard mfl: Association between tactile over‐responsivity and vegetable consumption early in the introduction of solid foods and its variation with age. Maternal & Child Nutrition, 2016. Sammendrag.

G Harris mfl: Early Eating Behaviours and Food Acceptance Revisited: Breastfeeding and Introduction of Complementary Foods as Predictive of Food Acceptance. Current Obesity Reports, 2016

G Rapley: Are pureed foods justified for infants of six months? What does the evidence tell us? paper, ResearchGate 2016.