Myndighetenes kostholdsråd er å spise mindre mettet fett. Argumentet er at et for høyt inntak av mettet fett vil føre til høyere kolesterolnivå, noe som har negativ effekt på hjertet.

Ifølge kostholdsrådene skal mettet fett bidra med maksimalt ti prosent av energiinntaket per dag. Dette tilsvarer 27 gram mettet fett for en mann som trenger 2400 kalorier per dag.

Gammelost og gulost

Blant annet for å se hvordan fettet i vanlig gulost påvirker kolesterolet, gjennomførte Rita Nilsen McStay ved Norges Miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) en studie der deltakerne spiste ost hver dag i åtte uker.

Tidligere studier med gammelost viser at osten inneholder peptider, som kan senke blodtrykket.

De 153 personene som deltok i forsøket, ble helt vilkårlig delt inn i tre grupper. Én gruppe skulle spise 50 gram Gamalost og én skulle spise 80 gram av gulosten Norvegia daglig. I tillegg var det en tredje gruppe, kontrollgruppen, som skulle holde seg unna ost i perioden.

På studiens første dag målte forskerne blodtrykket til deltakerne, de analyserte blodprøver for kolesterol og blodsukker, og de målte høyde og vekt.

Etter fire uker fikk de målt blodtrykket på nytt og etter åtte uker, da forsøket ble avsluttet, fikk de igjen en full test.

Ingen endring i kolesterolet

Det var stor variasjon i hvor mye fett deltakerne fikk i seg i denne perioden. Norvegia inneholder 27 prosent fett, mens Gamalost ikke inneholder fett i det hele tatt. Innholdet av kalsium er også mye høyere i gulosten enn i gammelosten. Både kalsium og fett antas å ha en effekt på kolesterolnivået i blodet vårt.

McStay undersøkte om det var noen forskjell i kolesterolnivået hos deltakerne i løpet av perioden.

I gulostgruppen spiste forsøkspersonene 80 gram ost om dagen. Det vil si at de fikk i seg 14 gram mettet fett per dag fra osten, i tillegg til det de fikk fra kostholdet ellers.

– Jeg fant ingen økning i kolesterolet hos deltakerne i denne gruppen. Det kan tyde på at ost og meieriprodukter kanskje ikke har den negative effekten som myndighetene advarer mot, sier McStay.

Noen av dem som spiste mye ost, fikk faktisk lavere kolesterol enn de som ikke spiste ost. Blant de som hadde metabolsk syndrom, fant McStay en betydelig nedgang i kolesterolet. Hun fant nedgang i kolesterolet både hos de som spiste gulost og de som spiste gammelost.

– Ettersom Gamalost ikke inneholder fett og inneholder mye mindre kalsium enn Norvegia, kan det virke som om det også er andre faktorer i ost som påvirker kolesterolnivået. Hva disse faktorene er, ønsker vi å forske videre på, sier McStay.

Skjerpede prøvepersoner i kontrollgruppa

McStay forventet at de som spiste mye gammelost, skulle få lavere blodtrykk. Det viste seg at blodtrykket sank, også for dem i kontrollgruppen.

– Det er mange faktorer som er utslagsgivende for resultatet. Alle deltakerne fikk beskjed om hva blodtrykket deres var ved starten av forsøket. Det er mulig at de som hadde høyt blodtrykk i kontrollgruppen, endret øvrig kosthold og mosjon i forsøksperioden, siden blodtrykket ikke endret seg hos de som spiste Norvegia, sier McStay.

Blant dem som spiste gammelost og hadde middels høyt blodtrykk, fant McStay en nedgang i blodtrykket etter fire uker sammenlignet med kontrollgruppen. Blant de som hadde høyt blodtrykk, fant doktorgradsstipendiaten en nedgang i blodtrykket gjennom hele perioden, men det var ingen forskjell mellom Gamalost-gruppen og kontrollgruppen.

For lenge på gammelost? 

McStay erfarte at de som hadde middels høyt blodtrykk, fikk en markant nedgang de første fire ukene, mens nedgangen var betydelig mindre de neste fire ukene.

– Kanskje fungerer ikke gammelosten slik vi har trodd, eller kanskje osten har en kortvarig effekt? Jeg tror også det kan ha å gjøre med at de som hadde middels høyt blodtrykk, spiste mindre Gamalost enn de skulle de siste fire ukene.

– Å spise 50 gram gammelost per dag er ganske mye, særlig hvis du ikke er så begeistret for osten, sier Rita Nilsen McStay.