(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvem skal få oss til å spise sunnere?

Vi mener myndighetene og matindustrien bør hjelpe oss til å få et bedre kosthold. Men nåde dem om de tukler med voksnes menneskers rett til å ete hva de vil.

Published

Som nasjon spiser vi sunnere enn før. Sammenlignet med for noe tiår siden hiver vi innpå med mer frukt og grønnsaker og mindre sukker og fett. Likevel er vi ikke i mål.

Fortsatt er mange langt unna fem om dagen. Og forekomsten av overvekt er doblet siden 1980-tallet. I dag veier rundt halvparten av alle voksne i Norge for mye.

Derfor kan det trenges større strategier for å hjelpe oss med å spise sunnere. Men hva slags virkemidler har best effekt? Hvilke grupper skal tiltakene rettes mot? Og hvem bør ha ansvar for å sette strategiene ut i livet?

Marije Oostindjer fra NMBU og kollegaene hennes stilte en rekke lignende spørsmål til 1178 tilfeldig utvalgte mennesker i Norge, for å finne ut hva de mener.

Viktig hva folk mener

Det viste seg at de fleste mente at alle har et visst ansvar for at vi som nasjon skal spise sunnere. Men når det var sagt, var det to grupper som ble pekt ut:

- Folk mente at helsemyndighetene og matindustrien har hovedansvaret for å sette i verk strategier, sier hun til forskning.no.

Medier, politikere og dagligvareforretninger slapp derimot billigere unna.

Professor Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo har ikke selv sett resultatene av spørreundersøkelsen, men mener det er viktig å finne ut hva folk synes. 

- Hvis de mener at helsemyndighetene og industrien bør ta ansvar, da synes jeg vi i helsevesenet må ta det på alvor. Det er flott å høre at de mener det, for da betyr det at de lytter til oss, sier han.

Utdanning og informasjon

Så hva burde helsemyndighetene og industrien gjøre?

Deltagerne i undersøkelsen mente at mer utdanning og informasjon om kosthold og mat var den beste strategien. Og tiltakene burde rettes spesielt mot foreldre, skoler og barn.

I tillegg mente folk at matindustrien burde utvikle nye sunne produkter, og at reklame for usunn mat burde begrenses.

De var derimot ikke så opptatt av utvikling av mer persontilpasset ernæring eller funksjonell mat – altså mat som er utviklet for å ha spesielle helserelaterte egenskaper.

- For en tid tilbake kom det for eksempel en type yoghurt hvor produsenten hadde endret fettet, slik at metthetsfølelsen skulle vare lenger, forteller Oostindjer.

Produktet ble imidlertid borte fra hyllene etter bare noen måneder, antageligvis på grunn av liten etterspørsel. NMBU-forskeren forteller at forbrukerne ofte er skeptiske til slik mat.

- Når produktet markedsføres som en sunnere variant, forventer forbrukerne at det ikke smaker så godt som de vanlige typene. Modifiserte ingredienser kan også gi en følelse av at maten er mer unaturlig.

Enighet om tiltak

I forskningsprosessen samlet Oostindjer også diskusjonsgrupper med representanter fra matindustrien, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. Disse gruppene mente at også mediene og politikerne hadde et betydelig ansvar for å dette i verk strategier. 

Men alt i alt så det ut til at deltagerne i både gruppene og i spørreundersøkelsen var temmelig enige: De ville fokusere på informasjon og utdanning til foreldre og skoler, mindre reklame for usunn mat og nye sunne varer.

- Dette er gode nyheter. Dersom matsektoren hadde hatt et helt annet syn enn konsumentene, ville det vært et problem, sier Oostindjer.

Hun er imidlertid ikke sikker på hvor stor effekt vi kan få ut av mer undervisning om mat i skolene og generell informasjon om mat.

Endre matmiljøet

Strategien har vært prøvd, med varierende hell. I en del tilfeller har selv omfattende skoleopplegg med undervisning og gratis frukt bare ført til bagatellmessige endringer i kostholdet hos ungene, forteller forskeren.

- Et visst nivå av utdanning og kunnskap om ernæring er definitivt nødvendig, men det er ikke sikkert at dette i seg selv er nok til å endre folks adferd.

- Jeg tror vi må ha litt større endringer.

I stedet for å bare lære ungene mer om mat må vi kanskje også satse mer på å endre hele matmiljøet på skolen, tror forskeren. Slik kan vi håpe på at barna utvikler nye spisevaner og en bedre matadferd mens de vokser opp.

Oostindjer er heller ikke sikker på at tiltak for å øke bevisstheten rundt matvalg alltid når fram til de som trenger det mest.

Legg kaloriene lenger unna

- Hvem leser etikettene på mat og informasjon om kosthold? Ofte er det de som bryr seg fra før. Kanskje burde vi i tillegg utforske muligheten for å få folk til å velge de sunne alternativene uten at de trenger å være så bevisste.

Det handler om at miljøet og omstendighetene vi er i påvirker hva vi gjør.

Eksperimenter har for eksempel vist at folk forsyner seg med færre kalorier i salatbaren når de må strekke seg litt lenger for å nå tak i de mest energirike ingrediensene. Det samme gjelder når skjeene i begrene med ost og andre kaloritunge varer er små.

Poenget er at folk velger sunnere, selv om de har full frihet til å gjøre som de vil.

For frihet er nemlig et nøkkelord i resultatene fra spørreundersøkelsen.

Trenger modige politikere

Det viste seg at de aller fleste mente at barn ikke burde ha tilgang på usunn mat på skolen. Men samtidig var deltagerne helt klare på at de selv ville forbeholde seg retten til å velge usunt dersom de ønsket det.

Hjelmesæth mener det er fullt mulig å beholde valgfriheten, samtidig som man gjør det lettere å velge sunt.

Han tror vi kan oppnå mye med å bruke avgifter og prisregulering til å gjøre usunn mat dyr og sunn mat billig. Selv om dette kan skape protester både i industrien og blant konsumentene.

- Dette lar seg gjøre, sier han.

- De krever bare modige politikere. Og det har vi hittil ikke hatt her i Norge.

Referanse:

M. Oostindjer, G. V. Amdam, B. Egelandsdal, Getting Norway to eat healthier: what are the opportunities?, Skal publiseres i Scandinavian Journal of Public Health, 2014.